Elitene i denne undersøkelsen er definert som biskoper, generaler, konsernsjefer i de største selskapene, ekspedisjonssjefer og departementsråder, avisredaktører, noen seniorkommentatorer i avisene, lederne av de største frivillige organisasjonene og arbeidslivsorganisasjonene, ledere av kulturinstitusjoner, dommere og politisjefer, samt politikere.

Norsk elite under lupen

Makteliten i Norge er mindre opptatt av en streng innvandringspolitikk enn resten av befolkningen, men er ellers mindre elitistisk enn sitt rykte, ifølge ny omfattende maktutredning.

 

Foregår det et eliteopprør i Norge, slik mange mente vi så ved brexit og USA-valget? I så fall i hvilke saker er det elitene og befolkningen er på kollisjonskurs?

Forsker Trygve Gulbrandsen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har sett nærmere på den norske eliten – folk i maktposisjoner i norsk næringsliv og samfunnsliv.

Det var i 2015 ISF i samarbeid med Statistisk sentralbyrå gjorde en intervjuundersøkelse med nær 1.400 topper i ti ulike sektorer i samfunnet.

De første resultatene av analysene foreligger nå.

Blant dem som har svart på undersøkelsen er biskoper, generaler, konsernsjefer i de største selskapene, ekspedisjonssjefer og departementsråder, avisredaktører, lederne av de største frivillige organisasjonene og arbeidslivsorganisasjonene, samt stortingsrepresentanter, ordførere og statssekretærer.

Les også: Distriktsopprøret

– Overraskende

Forskeren har blant annet studert om den norske eliten ser ned på vanlige folk.

– Vi ba elitene ta stilling til en påstand om at folk flest har for lite kunnskap til å kunne delta i valg. 71 prosent av elitene var uenige i denne påstanden. Det svarene viser er at elitene i Norge ikke er spesielt elitistiske. Og politikerne hadde enda større tro på befolkningens politiske kompetanse enn de andre elitegruppene, sier Gulbrandsen til Dagsavisen.

Et funn overrasket ISF-forskeren.

– Blant politikerne var det flere politikere fra Frp som ytret skepsis til velgernes kunnskap enn blant politikerne fra Arbeiderpartiet, sier Gulbrandsen.

Mens over en fjerdedel – 27 prosent av Frp-politikerne var skeptisk til velgernes kunnskap, var 8 prosent av Ap-politikerne det samme.

– Dette var overraskende all den tid Frp er partiet som skal være stemmen til den lille mannen og som pleier å kritisere de andre partiene for å være elitistiske.

KrF og Sp har en høyere andel som er skeptisk til velgernes kunnskaper, men en langt lavere deltakelse enn de andre partiene.

Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde utviser skepsis til hele undersøkelsen, og kjenner seg ikke igjen i tallene.

– Det Frp er skeptisk til er hvordan elitene påvirker folket, og ekskluderer andres meninger, sier Tybring-Gjedde til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nær folk om innvandring

Frp er samtidig mer på linje med folket i innvandringspolitikken.

Innvandring er også politikkområdet der elitene og befolkningen for øvrig skiller mest lag.

– Der så vi at gjennomsnittet i befolkningen er for en strengere innvandringspolitikk enn elitene. På en skala fra 0 til 10 hvor 10 indikerer et sterkt ønske om å begrense innvandringen mer enn i dag skåret befolkningen i gjennomsnitt 6,7 og elitene 4,3. Vi skilte ut politikerne spesielt og fant ut at venstresiden var mer skeptiske til en strengere innvandringspolitikk, mens politikerne fra Fremskrittspartiet ville ha en enda sterkere begrensing av innvandringen enn befolkningen for øvrig. Fremskrittspartiet skåret 8,2 på skalaen, sier ISF-forskeren.

Les også: Ut mot Vedums elite-stempling

Skatt foran velferdskutt

Et hovedtema i eliteutredningen var å se om elitene slutter opp om den norske modellen.

– Det gjør de fleste. Flertallet av norske eliter er opptatt av å bevare en aktiv stat, og det er stor oppslutning om samarbeidet i arbeidslivet. Det er stort sett toppledere i næringslivet og partiene Høyre og Fremskrittspartiet som ønsker mer marked og mindre stat, sier ISF-forskeren.

I undersøkelsen har Gulbrandsen også spurte om hva som var viktigst: Bygge ut det offentlige velferdstilbudet eller senke skattene. Her var flertallet i befolkningen, hele 74 prosent, for å bygge ut det offentlige velferdstilbudet framfor å kutte skattene.

– Her lå elitene nærmere befolkningen for øvrig med en prosentandel på 67. Mens SV og Ap var enda mer tydelige i at de ønsket å bygge ut velferdstilbudet framfor å senke skattene, og Høyre og Frp befant seg i andre enden av skalaen, forteller Guldbransen.

Her mener Frps Tybring-Gjedde premissene er helt gale.

– Det vi gjør ved å gi skattelette er å gi folket mulighet til å passe bedre på sin egen velferd. Spørsmålet forutsetter også at det offentlige bruker alle skattekronene direkte på velferd, noe som heller ikke alltid er tilfelle, sier Tybring-Gjedde.

Les også: Maktsirkus er blitt gullgruve