– Norsk asyldebatt er forandret

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Når Stortinget i morgen behandler kontrollsaken om Anundsens håndtering av asylbarn-saken vil de rødgrønne partiene samle seg om et mistillitsforslag, som ikke får flertall. Men sammen med regjeringens støttepartier, KrF og Venstre, blir det flertall for krass kritikk.

– Blir innstillingen vedtatt, har vi en justisminister med svært tynnslitt tillit i Stortinget. Hadde den parlamentariske situasjonen vært annerledes, kan man spekulere i om utfallet ville blitt mer alvorlig, sier saksordfører i saken, Bård Vegar Solhjell.

Les også: Dropper mistillit

Les også: Venstre verner Anundsen

Begrunnet kritikk

Han mener mistillitsforslaget er blant de mer velbegrunnede fordi han mener:

• Feilen som ble begått fikk store konsekvenser for mange sårbare mennesker.
• Anundsen ga feilaktig og upresis informasjon til Stortinget, noe som i seg selv er grunnlag for mistillit.
• Politikken Anundsen fortalte at han fulgte, og fortalte Stortinget om, ble ikke fulgt opp.

– Det må være lov å gjøre feil. Men hvis man gjør lite for å begrense feilen, og i tillegg feilinformerer om hva som har skjedd, må det få alvorlige konsekvenser.

Les også: Forsøkte å inngå hemmelig avtale

Justisminister Anders Anundsen (Frp) er grunnleggende uenig i SVs sammenfatning av saken og mener dette er et mistillitsforslag som samlet sett står på et svakt grunnlag sett i en noe mer historisk sammenheng.

– Dette vil jeg begrunne i Stortinget til tirsdag. Politisk uenighet kan gi mange utslag, også i form av mistillit. Det må politikere leve med. Jeg tar det likevel på alvor når de rødgrønne partiene vurderer saken som de gjør, men er glad for at de står alene om sine konklusjoner, sier Anundsen.

Les også: Støre: – Vår politikk ligger fast

Endre debatten

Solhjell mener debatten om asylbarna, samt den påfølgende debatten om syriske kvoteflyktninger og situasjonen i Middelhavet, har endret norsk politikk.

– Jeg tror mange er blitt klar over at også Norge har et ansvar i den globale krisen vi står i.

Han mener dagens klima i flyktningspørsmålet har en synlig effekt: Det har påvirket Ap til å vedta at også de ønsker å ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger.

– Jeg tror det er et tegn på at Ap lar seg påvirke av hva sentrum og SV gjør, sier han.

Les også: Solhjell går inn for mistillit mot Anundsen i asylbarnsaken

Les også: Enighet om asylavtale

Ny allianse

Solhjell mener Aps Syria-vedtak viser at en sentrum-venstre-allianse kan få stor innflytelse i innvandringspolitikken om de står sammen.

– I den forrige regjeringen var SV alene om flyktningpolitikken. Det ga begrenset innflytelse. Med den nåværende regjeringen står partiene som deler SVs syn, KrF og Venstre, utenfor regjering. Det gir også begrenset innflytelse. Hvis man isteden så for seg at man samarbeidet her og for eksempel på miljøområdet, ville en sentrum-venstre koalisjon, i et samarbeid med Ap, hatt mer tyngde. Sammen ville man hatt mye innflytelse. Dette er et argument for at sentrum-venstre bør samarbeide. SV og sentrumspartiene har mye til felles. I en allianse av SV, Ap og sentrumspartiene kan man få til mye mer enn hva vi klarte alene og mer enn hva KrF og Venstre klarer utenfor regjeringen.

Les også: Får kraftig kritikk

Les også: «Sjakk matt» i asyldramaet

Følg oss på Twitter og Facebook!

NOAS: Frykter at ingen asylbarn kommer tilbake til Norge

UDI, NOAS og Amnesty er kritiske til forslaget til ny asylbarn-forskrift.

Etter enigheten med KrF og Venstre om å gjennomgå sakene til utsendte lengeværende asylbarn på ny, har Justisdepartementet utarbeidet et forslag til hvordan dette kan løses. Forskriften for ny prøving av saker er sendt ut på høring og fredag gikk svarfristen ut.

UDI, Amnesty og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er blant dem som advarer mot forslaget slik det foreløpig foreligger.

Departementet foreslår at vurderingen skal ta utgangspunkt i barnets tilknytning på det tidspunktet den nye forskriftsbestemmelser trer i kraft – forsommeren 2015. Da kan barna ha oppholdt seg opptil et år utenfor Norge.
«Det kan bli svært utfordrende og ressurskrevende å vurdere og sammenligne barnets tilknytning til to ulike land på tidspunktet det vises til i høringsnotatet», skriver UDI i sitt høringssvar.

NOAS frykter knapt noen familier får oppholdstillatelse etter en ny vurdering, om forslaget blir stående.

– Det er helt urimelig at familier som hadde grunnlag for oppholdstillatelse da de ble sendt ut, likevel risikerer å få avslag, uttaler NOAS-rådgiver Mari Seilskjær.

Amnesty er også kritisk til dette samt, samt at ordningen ikke skal gjelde familier som har returnert på egen hånd etter myndighetenes oppfordring.

Les også: Anundsen nekter å svare på spørsmål om asyl