Norge bør bidra til store kutt i utslippene av klimagasser også i andre land. Det mener CICERO-forsker Steffen Kallbekken og hans forskerkolleger. FOTO: YLVA HOLM TORSTEINSON

Norges store klimaansvar

EU skal kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent innen 2030. Det holder på ingen måte for Norges del, mener forskergruppe, som vil ha betydelig større kutt.

Norge bør som et minimum sørge for utslippskutt på 24 millioner tonn CO2-ekvivalenter, her hjemme og i andre land, mener forskergruppen. Sammenlignet med Norges utslipp i 1990, tilsvarer dette en reduksjon på nesten 50 prosent.

Men både ut ifra hva Norge er ansvarlig for av tidligere utslipp, og fordi vi er et rikt og ressurssterkt land, vil det være rettferdig at vi bidrar til langt større utslippskutt enn som så, påpeker forskergruppen.

Et slikt utgangspunkt tilsier i sin ytterste konsekvens at Norge fram mot 2030 må ta ansvar for globale utslipp som er mer enn seks ganger så store som Norges utslipp per dags dato.

 

- Lite ambisiøse

Rapporten «Norges klimaansvar 2030», som ble lagt fram på Stortinget i går, er laget på utfordring fra SVs stortingsgruppe. Forskergruppen, som har arbeidet «med full uavhengighet fra oppdragsgiver», har vært ledet av Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning.

- De tallene som oftest er framme i debatten, utslippskutt på rundt 30-40 prosent, er lite ambisiøse. Det viser vår rapport veldig tydelig, både når vi ser på hvor store utslipp Norge har ansvaret for, og når det gjelder vår betalingskapasitet. Alle våre beregninger tilsier kutt langt ut over dagens debatt, sier Kallbekken.

- Hvor ambisiøse bør vi være?

- Det har ikke forskergruppen sagt noe om i rapporten, men mitt personlige syn er at vi i hvert fall må kutte utslippene tilsvarende de norske utslippene i dag, og de er på rundt 50 millioner tonn, svarer Kallbekken.

- Hvordan skal vi få til så store utslippskutt fram mot 2030?

- Det vil være nødvendig med tiltak både i Norge og i andre land. I Norge må vi blant annet investere i fornybar energi og mer klimavennlige transportsystemer. I andre land må vi oppskalere mye av det arbeidet vi allerede bidrar til, mellom annet tiltak som sørger for redusert avskoging og kutt i utslippene av sot og metan.

- Så alt koker ned til mer penger til disse landene?

- Mer penger, men vi kan også bidra med teknologi og kompetanse.

 

Venter med mål

Som Dagsavisen skrev mandag, i anledning klimatoppmøtet i Lima, har regjeringen ennå ikke vedtatt hva som skal være de norske utslippsmålene fram mot 2030. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) vil presentere sine tall for Stortinget i løpet av første kvartal neste år.

SV-leder Audun Lysbakken mener den nye rapporten nå må få betydning for klimadebatten.

- Rapporten viser at en rettferdig innsats fra Norges side vil kreve både innenlandske kutt og en innsats i verden, i mye større grad enn det regjeringen er i nærheten av å ha ambisjoner om, sier han.

Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, slutter seg til dette.

- Rapporten viser også at vårt historiske ansvar har økt. I perioden 1990-2010, etter at klimatrusselen ble kjent, har Norge bidratt til mer global oppvarming enn i årene før, påpeker han.