Norsk olje kan bli erstattet i stort monn i årene som kommer. I en rekke sektorer er ny teknologi på hurtig vei inn, blant annet på veiene, til sjøs og i lufta. I tillegg kan norsk olje komme til å oppleve sterkere priskonkurranse fra andre oljeproduserende land.

Norge kan tape hvis vi lykkes

Olje- og gassutvinning i Barentshavet kan bli et tapsprosjekt for Norge hvis politikerne lykkes med klimapolitikken, ifølge ny rapport.

 

– Sannsynligheten for at dette blir ulønnsomt er veldig reell, mener Henrik Tveter, siviløkonom og rådgiver i WWF Verdens naturfond.

Han er en av bidragsyterne til rapporten «Oljenæringen og statens klimarisiko» som WWF Verdens naturfond og Norsk klimastiftelse legger fram i dag.

Her presenteres et scenario som tilsier at staten kan tape over 20 milliarder kroner fram mot 2060 bare gjennom oljeskatten. Verditap knyttet til statens eiendeler og andre samfunnsøkonomiske kostnader kommer i tillegg.

Les også: Skuffet etter ulønnsomt funn i Barentshavet

– Fallende oljepris

– Hvorfor kan olje- og gassutvinning i Barentshavet bli ulønnsomt for Norge?

– Akselererende teknologiendringer, med blant annet flere elbiler, og en potensielt veldig strammere klimapolitikk, kan medføre lavere priser på olje og gass. Risikoen for dette blir større over tid, og lønnsomheten til investeringer som skjer i oljesektoren i dag, er avhengig av hvordan verden ser ut i 2030, svarer Tveter.

– Hvordan kan politikerne redusere risikoen for at olje- og gassutvinning i Barentshavet blir en tapsprosjekt for Norge?

– Risikoen kan reduseres ved å fjerne særreglene som oljesektoren nyter godt av.

Tveter nevner i den sammenheng:

* Friinntekten, som er et garantert skattefradrag ved investeringer i utbygginger av olje- og gassfelt.

* Korte avskrivninger, som sørger for at investeringer i oljeplattformer med levetid på 30, 40, 50 år kan avskrives over seks år.

* Ekstraordinære rentefradrag, som gjelder særskilt for oljebransjen.

– Ved å gjøre disse endringene vil man kunne oppnå to ting. Det blir færre av de mest økonomisk risikable prosjektene i Barentshavet, og de eventuelle tapene for prosjektene som blir iverksatt, blir mindre, påpeker Tveter.

Han er for øvrig ikke først ute med å foreslå noe slikt.

– Allerede i 2000 anbefalte Oljeskattekommisjonen ganske kraftige reduksjoner av skattefordelene til oljesektoren, minner Tveter om.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

100 milliarder

De gjeldende skattereglene for petroleumsnæringen ble utformet i en tid da politikerne forventet vekst i etterspørselen etter olje og gass. De innebærer at staten tar cirka 88 prosent av utgiftene ved investeringene på sokkelen.

Leterefusjonsordningen er også del av dette. Siden den kom på plass i 2005, er det utbetalt nær 100 milliarder kroner til oljeselskapene, kunne Dagsavisen opplyse 7. september.

Men det staten på ulike måter har gitt til oljeselskapene, har den fått igjen mange ganger i form av enorme skatteinntekter. Så langt, for fasiten for Barentshavet kan altså bli en helt annen, ifølge Tveter.

Hans analyser er basert på forskning utført av tidligere sjeføkonom i Statoil, Klaus Mohn, som nå er professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger. I tillegg har Tveter tatt utgangspunkt i Perspektivmeldingen 2017, hvor regjeringen blant annet drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi og offentlige finanser i et langsiktig perspektiv.

I denne meldingen anslås de framtidige petroleumsinntektene for staten til 4.000 milliarder kroner, basert på at alt hentes opp. Det regnestykket betinger blant annet en framtidig oljepris på 64 amerikanske dollar fatet. I realiteten ligger prisen nå på i underkant av 60 dollar.

Les også: Regjeringen vil gi full gass i Barentshavet

– Bitte liten andel

– Jeg tror ikke på en framtidig oljepris på rundt 60 dollar, sier Tveter.

– Det kan godt hende at oljeprisen går litt opp og ned de neste fire-fem årene, men det er de neste 30–40 årene som er relevante for politikerne. Jeg tror at når vi går noen tiår framover, vil oljeprisen være mye lavere.

Tveter viser i den anledning til analyser fra både Det internasjonale energibyrået (IEA), Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre eksperter og fagfolk.

De mulige milliardtapene i Barentshavet er uansett bare «en bitte liten del» av det Norge totalt sett kan tape på en varig nedgang i oljeprisen, påpeker Tveter. En slik utvikling kan også ramme Oljefondet, Folketrygdfondet, SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten) og gjøre statens eierandeler i Statoil langt mindre verdt.

– Robust system

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener det ikke er faktamessig grunnlag for å påstå at forventet ulønnsomme prosjekter vil bli gjennomført av oljeselskapene i Norge.

– Heller ikke i petroleumssektoren er det grunn til å anta at politikere, byråkrater eller miljøbevegelsen er bedre til å vurdere lønnsomheten i ulike investeringsprosjekter enn aktørene i kapitalmarkedet, sier Søviknes.

Han ser heller ingen grunn til å endre dagens skattesystem for oljenæringen.

– Vi har et system som er robust mot perioder både med høye og lave oljepriser. Det er derfor ingen grunn til å starte en diskusjon om rammebetingelsene for oljeselskapene, mener statsråden.

Han mener tvert imot det er gode grunner til å beholde dagens skattesystem.

– Skattesystemet er utformet med sikte på at alle investeringsprosjekt som er lønnsomt for en investor før skatt, også vil være det etter skatt. Systemet gjør at vi både får vesentlige inntekter til fellesskapet og at selskapene ønsker å gjennomføre alle lønnsomme prosjekter, mener olje- og energiministeren.

Les også: Regnefeil på over 100 milliarder da Barentshavet sørøst ble åpnet