Innenriks

Norge kan bli satt på vent i brexit-prosessen

Norge får neppe svar på sine brexit-bekymringer med det første. EU har bestemt seg for å la slike spørsmål ligge til senere.

Av: Johan Falnes / NTB

Statsminister Erna Solberg (H) møtte både EU-president Donald Tusk og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker da hun besøkte Brussel torsdag.

Hun forteller at hun fikk de forsikringene hun var ute etter. Det er at EU skal holde tett kontakt med Norge om brexitforhandlingene, og at EU skal ta særlig hensyn til hvordan forhandlingene påvirker Norge og de to andre EØS-landene.

– Vi skal være tett på, sier Solberg til NTB.

– Vi er ikke medlem av EU, så vi kan ikke være helt inne. Men vi skal kunne komme med innspill i viktige saker, sier hun.

På EU-siden ventes det likevel at løsninger for EØS i realiteten må vente til en senere fase. En viktig grunn til det er at EU vil gjøre opp selve skilsmissen fra Storbritannia først.

Les også: Gir ikke opp kampen om trygdekutt

To faser

EUs plan er å arbeide intenst med skilsmisseoppgjøret i forhandlingenes første fase. Først når det er gjort betydelige framskritt i dette arbeidet, kan det bli aktuelt å gå videre til fase to. EUs sjefforhandler Michel Barnier har sagt at han håper det kan skje innen utgangen av året.

Fra diplomathold er budskapet at Norge ikke er part i skilsmissen. Den er kun mellom dem som har vært gift.

– Men det som er viktigst for oss, er hvilke avtaler de får etterpå, og hvilke overgangsordninger de eventuelt får på plass, sier Solberg.

Det er nettopp disse spørsmålene som skal opp til diskusjon i fase to av forhandlingene. I denne fasen blir behovet trolig større for å trekke inn EØS og Norge.

Norge ikke nevnt

Så langt har partene sagt lite om hvordan de ser for seg at EØS-landene skal veves inn i avtaleverket.

De 27 landene som blir igjen i EU når Storbritannia går ut, vedtok lørdag et sett med retningslinjer for forhandlingene. Der står det ikke ett ord om hva som skal skje med EØS-landene.

– Jeg måtte hatt en jurist ved min side hvis jeg skulle ha forklart hva det skyldes, og hva brexit betyr rent juridisk for disse landene. Men selv om EØS formelt sett ikke er part i denne prosessen, holder både EU-kommisjonen og arbeidsgruppen for brexit i EU-rådet kontakten med EØS-landene, sa en sentralt plassert EU-kilde til NTB i forrige uke.

Etter hva NTB forstår, har de 27 landene ennå ikke diskutert spørsmålet om EØS direkte. Spørsmålet er heller ikke tatt opp i offisielle brexit-dokumenter på britisk side.

Les også: Vil ha folkeavstemning om EØS

Ber om åpning

For den norske siden er målet å få muligheten til å bli inkludert i ordningene EU og Storbritannia blir enige om for det indre marked. Det gjelder både overgangsordninger og permanente ordninger.

Solberg sier hun opplever åpenhet for dette fra EU-siden.

Men også selve skilsmisseoppgjøret mellom EU og Storbritannia kan få betydning for Norge. Grunnen er at skilsmisseavtalen kan bli styrende for rettighetene til de rundt 20.000 nordmennene som er bosatt i Storbritannia i dag.

– Norske borgere, norsk næringsliv og vårt forhold til Storbritannia berøres direkte av hva EU og Storbritannia blir enige om, sier statsministeren.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen