Innenriks

– Norge ikke på helsetoppen

HELSE: Norge ligger ikke på helsetoppen blant verdens rikeste land. Bare Estland ligger verre an i Europa når det gjelder overdoser.

Nye tall viser også at sveitserne blir 1,4 år eldre enn oss.

– Vi burde ha kommet bedre ut, var budskapet til helsedirektør Bjørn Guldvog da han onsdag holdt sin årlige tale om helsetilstanden i riket. Han fortalte blant annet at Sveits ligger sju år foran Norge i utviklingen.

– Det er ganske mye i en moderne verden. Norge har alle forutsetninger til å ligge i front, understreket Guldvog.

Bedringspotensial

– Mange land har gått forbi oss siden 1960-tallet, da vi lå på en annenplass på statistikken over forventet levealder, sa Guldvog.

Stortinget har som ambisjon at vi skal være blant de tre beste i verden på levealder. I dag viser statistikken at vi ligger på 13 plass på verdensbasis og en 10. plass blant OECD-landene.

– Utviklingen samlet på helse er ikke mer positiv for Norge enn for gjennomsnittet i OECD-land. Hos oss har for eksempel ikke dødeligheten for kreft gått ned, mens det har den i OECD. Vi har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer enn for eksempel Danmark og Spania og høyere dødelighet av KOLS enn Polen.

– Vi er også det landet i Europa med nest flest registrerte overdosedødsfall, bare Estland ligger foran oss. Potensialet for bedring er derfor stort, sier Guldvog.

Må se sammenhengen

Helsedirektøren mener vi må bli flinkere til å se på de store sammenhengene, som oppvekst, utdanning, inntekt, arbeid og fysiske og sosiale miljø.

– Vi må styrke innsatsen mot tobakk, overvekt og rus, og ruste opp innsatsen for bedre ernæring og fysisk aktivitet, understreket han.

Nøkkeltallene Guldvog presenterte viser nemlig at vi legger på oss.

Vi nærmer oss 100.000 som er sykelig overvektige. I løpet av en periode på ti år har andelen normalvektige gått ned, mens overvekt og fedme øker. Det er flere menn enn kvinner som overvektige.

Guldvog mener det er spesielt viktig å følge med på utviklingen blant barn og unge.

– Vi ser at fysisk aktivitet faller mellom 8. og 10. klasse. Vi ser også en økning av overvekt i denne aldersgruppe. På slutten av ungdomsskoleperioden ser vi også at en tredel er ikke fornøyde med egen helse. Dette kan få store konsekvenser på sikt og bør behandles som et betydelig samfunnsproblem, mener Guldvog.

Psykisk helse

En god del av ungdommene sliter også med depressive sykdommer. 10 prosent av guttene og 20 prosent av jentene har depressive symptomer i 10. klasse.

– Vi ser at bruken av antidepressiva øker. Selv om antidepressiva kan være livsviktig, kan det også være snakk om unødvendig medisinering. Dette feltet krever stor oppmerksomhet, understreker Guldvog.

Positiv utvikling

I tilstandsrapporten trekkes det også fram flere positive utviklingstrekk, blant annet at færre røyker og flere mosjonerer – i hvert fall mer enn før. Men fortsatt er nesten fire av fem voksne mindre aktive enn anbefalt.

– Nedgangen i usunne levevaner går også ned i grupper med lavere utdanning. Vi ser vi treffer med tiltak, og denne utviklingen vil få store positive konsekvenser på sikt. Men vi må fortsette innsatsen for å gjøre ulikhetene mindre, understreket Guldvog, som også rakk å skryte litt.

Undersøkelser viser at den norske befolkningen har stor tillit til helsesektoren. (NTB)

Mer fra Dagsavisen