HJEM: 100 fremmedkrigere har reist fra Norge til IS i Syria og Irak. Nå vil flere hjem, slik Aisha Shezadi. Her fra flyktningleiren i al-Hol nordøst i Syria, der hun og barnet bor nå. FOTO: DELIL SOULEIMAN / NTB SCANPIX

– Norge er forpliktet til å straffeforfølge norske fremmedkrigere

Norge har blant Europas strengeste lover, og er forpliktet til å straffeforfølge fremmedkrigere, sier ekspert på internasjonal straffelov.

Mens IS-territoriet er i ferd med å gå i oppløsning, finner stadig flere vestlige fremmedkrigere seg i samme situasjon som den norske kvinnen Aisha Shezadi: De vil hjem.

Men hvilke rettigheter har angrende syndere i IS-land? Svært få, sier Utenriksdepartementet.

– Norske borgere som reiser inn i Syria i strid med UDs reiseråd, påtar seg et stort personlig ansvar, og kan ikke regne med bistand fra norske myndigheter, skriver kommunikasjonsrådgiver i UD, Ane Lunde til Dagsavisen.

Les også:Norsk syriafarer vil hjem til Norge – Frp skeptisk

Vil bli flere

Historien til 26 år gamle Aisha Shezadi som reiste til Syria i 2014 for å støtte den islamske stat (IS) er langt fra unik. Shezadi reiste til Syria for å slutte seg til IS høsten 2014, i en tid da IS var på frammarsj og optimismen blant islamistene var stor. Det var like etter at Abu Bakr al-Baghdadi erklærte det islamske kalifatet for opprettet.

Den siste tida har IS derimot gått på flere store nederlag, og mistet kontrollen over store deler av territoriet i Syria og Irak. Tilbake sitter et høyt antall kvinner og barn som ikke kommer seg fra området. En av dem er altså Aisha Shezadi fra Bærum og hennes to år gamle barn. Shezadi har i et brev til Utenriksdepartementet har bedt hjelp til å seg selv og barnet tilbake til Norge. Det var Aftenposten som første omtalte saken. Shezadi selv støtter fortsatt IS, sier Erling Folkvord, som har møtt kvinnen

Det finnes flere eksempler på såkalte «IS-bruder», kvinner som har giftet seg med IS-soldater, som har blitt dømt til livstid i fengsel av lokale myndigheter i områdene IS har mistet kontrollen over.

Ifølge Politiets etterretningstjeneste (PST) har rundt 100 nordmenn reist til IS-territorium for å verve seg de siste årene.

Rundt 40 av dem som reiste ut er nå kommet tilbake til Norge, og av dem er 10 straffeforfulgt, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST. I tillegg sitter to personer i varetekt, og flere er etterlyst internasjonalt. 30 av dem vet norske myndigheter ikke hvor er.

– Vi anser at 30, trolig flere, er drept, sier Bernsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forpliktet til handling

Norge har blant Europas strengeste lovgiving når det kommer til fremmedkrigere, sier Sofie A.E. Høgestøl, stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter og medforfatter av boka «Fremmedkrigere».

Hun sier Vesten nå står overfor flere dilemmaer rundt fremmedkrigerne. I 2014 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon om fremmedkrigere, som forplikter alle medlemsstater til blant annet å straffeforfølge og rehabilitere hjemvendte fremmedkrigere. En regner med at rundt 40.000 fremmedkrigere har vervet seg til IS, noe som har bidratt til å holde krigen i Syria og Irak i gang. Ifølge en rapport fra Soufan Center, har rundt 2000 av dem vendt tilbake til Vesten.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag har uttalt at domstolen ikke selv kan straffeforfølge fremmedkrigere, men oppfordret nasjonalstater til å gjøre det.

– Vi har internasjonale forpliktelser til å straffeforfølge norske fremmedkrigere. Ikke alle fremmedkrigere har deltatt i krigsforbrytelser. Men det en kan gjøre er å hente disse menneskene hjem og så straffeforfølge dem her hjemme. Vi har et fungerende rettsvesen, slik deler av Syria og Irak ikke har, sier Høgestøl til Dagsavisen.

Norge skjerpet lovene mot å delta i terrororganisasjoner i 2013, og la i 2016 til en omstridt lov om forbud mot å delta i all væpnet ikke-statlig konflikt i utlandet.

– Vi har ligget i front med å endre lovverket for å kunne straffe fremmedkrigere. De internasjonale styrkene i regionen har også sagt at et bidrag for å få ned konfliktnivået i regionen kan være å få ut fremmedkrigerne, påpeker Høgestøl.

Mange barn

Ifølge PST har norske kvinner født minst 20 barn i det såkalte kalifatet. Disse er norske statsborgere. Sofie Høgestøl sier det trolig trengs et bredt internasjonalt samarbeid for å få fremmedkrigere og barna deres tilbake til land der de har tilhørighet.

– Mange kvinner som sitter i leirer er i limbo. De kan ikke reise, enten de ikke får lov eller mangler reelle muligheter til å komme seg hjem. De sitter ofte med barn. Det vil komme flere slike historier. Vestlige myndigheter må ta tak i denne problemstillingen, sier Høgestøl.

UD kan ikke si om eller hva de gjør for å bistå disse barna, men understreker at de har «høy prioritet».

Ifølge PSTs trusselvurdering for 2018, er de ekstreme islamistiske miljøene svekket, og antall islamister som vil reise til Syria eller Irak har gått ned. Kommer fremmedkrigere tilbake med erfaringer med våpen og eksplosiver, kan de utgjøre en større trussel mot norsk sikkerhet, sier Bernsen.

– Vårt fokus er å fange opp dem som kommer tilbake, og der det er bevis for at har sluttet seg IS, vil de bli straffeforfulgt, sier Bernsen til Dagsavisen.

Så langt er det ikke tatt ut tiltale mot noen hjemvendte kvinnelige fremmedkrigere, sier Bernsen.