Lena Bitar med sin nyfødte sønn Ian Hashim på barselhotellet på Ullevål sykehus, sammen med lege Kristin Brække ved Barnemedisinsk avdeling.

Norge bryter med WHOs baby-råd

Norske sykehus som vil sende mor og barn hjem 6–8 timer etter fødsel, bryter med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

 

Av Karin L. Fladberg og Trine Andreassen

Minst ett døgn på sykehus etter en ukomplisert og naturlig fødsel der både mor og barn er friske. Det bør være et absolutt minimum hvis mor og den nyfødte babyen skal få forsvarlig oppfølging før de reiser hjem, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

– En gjennomgang av ulike studier fra flere i-land indikerer et skille i forekomsten av komplikasjoner ut fra om mor og barn skrives ut før det har gått 24 timer etter fødsel, eller på et senere tidspunkt, sier Dr. Nino Berdzuli, leder for program for seksuell og reproduktivt helse i WHO Europa til Dagsavisen.

Hun utdyper:

– Samlede analyser viste at det var en signifikant økning i risikoen for at nyfødte babyer måtte tilbake på sykehuset når utskriving hadde skjedd før det hadde gått 24 timer etter fødsel. Gulsott, dehydrering og medfødt hjertefeil var de vanligste årsakene til at babyen måtte tilbakepå sykehus, forklarer Nino Berdzuli i WHO.

Hun påpeker samtidig at det er behov for ytterligere forskning for å få funnene bekreftet.

Les også: Sparer på barselomsorg

Vil bli vanligere

I Norge planlegger flere store sykehus hjemsendelse lenge før det har gått et døgn.

Slik Dagsavisen tidligere har skrevet vil den nye kvinneklinikken i Bergen sende opp mot 40 prosent av de nybakte mødrenet hjem seks til åtte timer etter fødsel når den står ferdig i 2022.

I den nasjonale retningslinjen for barselomsorg i Norge slås det fast at sykehusoppholdet etter fødsel gradvis vil forkortes: «Det er grunn til å tro at praksis med ’ambulant fødsel’ vil bli vanligere når det gjelder friske kvinner som føder et friskt barn til termin. Hjemreise planlegges i løpet av 4–24 timer etter fødselen.»

I hovedfunksjonsprogrammet for det nye sykehuset i Stavanger heter det: «Flere friske mødre vil kunne dra hjem fra sykehuset samme dag som barnet blir født.»

Avdelingssjef Erik Andreas Torkildsen på Kvinneklinikken i Stavanger sier likevel at de ikke har planer om å fastsette et konkret måltall for hvor mange kvinner som skal skrives ut tidlig, slik Haukeland sykehus har gjort.

Nå viser det seg altså at norsk sykehuspraksis opererer på kanten av WHOs nye retningslinjer om positive fødselsopplevelser: «Intrapartum care for a positive childbirth experience».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Unødvendig risiko

Kristin Brække er overlege på nyfødtintensiv ved Ullevål sykehus, og har undersøkt nyfødte babyer på barselavdelingen siden 1991. Hun er svært kritisk til utviklingen ved flere norske sykehus.

– Ut fra et faglig ståsted mener jeg utskriving ned mot seks til åtte timer etter fødsel er en unødvendig risiko på grensen til det uforsvarlige, sier hun.

Brække mener all erfaring tilsier at mor og barn som hovedregel ikke bør skrives ut fra sykehus før det har gått 48 timer etter fødsel:

– Amming er ikke etablert. Blodprøver for nyfødtscreening er ikke tatt. Dermed må foreldrene uansett tilbake på sykehuset i løpet av kort tid. Dette er unødig stressende i en periode der man trenger ro, mener den erfarne barnelegen.

Hun peker også på at flere faretegn ikke vises med det samme og krever kompetanse og erfaring for å bli oppdaget:

– Problemer med å ta til seg nok mat, gulsott og begynnende infeksjoner er som oftest uproblematisk når mor og barn observeres av erfarne pleiere på sykehus. Hvis noe er uavklart blir de raskt vurdert av barnelege og overflyttet til nyfødtintensiv for videre observasjon og behandling. Er de allerede sendt hjem og mer eller mindre overlatt til seg selv, kan situasjonen raskt bli mer alvorlig, sier Kristin Brække, og legger til:

– Det er ikke opplagt hva som er et sykt barn. Foreldrene vet ikke dette intuitivt, fastslår Kristin Brække.

Les også: – En katastrofe for mor og barn

– Må være valgfritt

Lena Bitar er førstegangsfødende og ser forelsket ned på den nyfødte gutten som ligger i armene henne. Ian Hasham kom til verden snaut tre uker for tidlig natt til mandag 12. mars. Hun er sjeleglad for at hun sammen med pappaen og den lille gutten deres, har fått ro i trygge omgivelser på barselhotellet ved Ullevål sykehus.

Hun reagerer på at liggetiden på norske sykehus etter fødsel presses stadig nedover, og sier dette om utskriving 6–8 timer etter fødsel:

– Det er rett og slett ikke rettferdig verken overfor mor eller barn. Begge trenger oppfølging og hjelp. Selv har jeg ikke familie i Oslo. Hadde vi vært sendt hjem nå hadde vi vært helt på egen hånd, sier hun.

Med erfarent blikk konstaterer barnelege Kristin Brække at Ian har litt gulsott, men at alt er under kontroll.

– Hjemme ville jeg blitt engstelig og bekymret for at han har gulsott. Her har jeg tillit til fagfolkenes vurdering. Det føles utrolig godt. Jeg mener kvinnene selv må få velge om de vil reise hjem raskt eller bli på sykehuset i tre dager hvis de er førstegangsfødende, sier Lena Bitar, og legger til:

– Fødselen min tok 28 timer, så jeg har vært utrolig sliten og trengt tid til å komme meg.

Overlege Kristin Brække ser hvor viktig trygghet i en sårbar fase er for foreldrene:

– Målet for oss som ser både de friske og syke nyfødte barna, er friske barn og trygge foreldre. De første dagene av livet skjer det betydelige forandringer og omstillinger for den nyfødte, i tillegg til at babyen skal lære å die, sier hun.

Les også: Kortere liggetid etter fødsel: Fagfolk frykter alvorlig sykdom og spedbarnsdød

To døgn som hovedregel

Hensikte med de nye og oppdaterte WHO-rådene, er å sikre god helse for mor og barn både på kort og lang sikt.

Drude Fugelseth er spesialist i barnesykdommer og professor ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

Hun mener hovedregelen bør være at mor og barn skrives ut først etter to døgn. Dette begrunner hun delvis med at det kan ta tid å oppdage sykdom hos barnet.

– Ved tidlig undersøkelse av barnet etter fødselen kan det være vanskelig å påvise gulsott, enkelte hjertefeil, visse stoffskiftesykdommer, ernæringsvansker og misdannelser i mage-tarm-kanalen, sier Fugelseth.

At tidlig utskrivning fra føde- og barselavdeling er blitt stadig vanligere, mener hun skaper mer uforutsigbarhet i en sårbar tid både for foreldre og barn:

– Melkeproduksjonen kommer som oftest ikke skikkelig i gang før dag tre eller fire, og det er derfor vanskelig å bedømme ammingen og fordøyelsen så tidlig som et døgn etter fødsel, påpeker hun.

Ifølge Fugelseth er det også først på dag tre eller fire at tegnene på gulsott vil ha steget til et maksimum.

– Sykehusoppholdet bør være langt nok til at problemer kan oppdages tidlig. Konsekvensen av tidlig hjemreise er at barnelegevisitten må framskyndes til første levedøgn da mye ennå er uklart, fremholder medisinprofessoren.

– Hva tenker du om at den nasjonale retningslinjen for barselomsorg i Norge legger opp til tidligere hjemreise enn to døgn etter fødsel, og tidligere enn det WHO anbefaler?

– Jeg er bekymret for at normen blir tidlig hjemreise, i hvert fall før to døgn. Dette kan være helt greit for enkelte, men bør ikke være standarden, sier Drude Fuglseth ved UiO.

Dagsavisen har de siste ukene rettet søkelyset mot barselomsorgen. Her er et knippe artikler du bør få med deg:

– Forferdelig å være vitne til at barselomsorgen nærmest blir definert ut av det offentliges ansvarsområde

En jordmor som jobber en halv dag i måneden og gravide som må reise alene til fødeavdeling 360 kilometer unna. Det er hverdagen i Kommune-Norge, viser en kartlegging

Ordførere gjør opprør mot dårlig tilbud til nyfødte

Seks av ti kommuner stryker på hjemmebesøk til nybakte foreldre