Innenriks

Nordmenn mot apartheid

MANDELA: Nordmenn smuglet penger, boikottet, demonstrerte og risikerte livet for et annerledes Sør-Afrika. Nå håper de at arven etter Mandela ikke blir et splittet land.

«Frukt er sunt året rundt - men ikke hvis den kommer fra Syd-Afrika. I så fall får vitaminene en bitter bismak av apartheid.»

Sitatet er hentet fra et debattinnlegg i Aftenposten fra 1986. Boikott ble sett som et viktig og håndfast virkemiddel for aktivistene helt mot nord som ville hjelpe de som levde under ekstrem undertrykking helt sør i Afrika.

Les også: - Nå må ANC ta arven videre

Smuglet penger

Prest Trond Bakkevig leste om og ble engasjert i kampen mot apartheid på 60-70-tallet. Han jobbet aktivt mot regimet som generalsekretær i Mellomkirkelig råd i nesten ni år, var personlig rådgiver i Utenriksdepartementet i Gro Harlem Brundtlands andre regjering, og med i Fellesrådet for det sørlige Afrika. Kampen mot apartheid var en viktig sak for kirken, forteller han.

- Vi overførte penger til sørafrikanske organisasjoner som kjempet mot apartheid. Det var ikke spesielt risikabelt for oss, men de vi samarbeidet med løp en stor risiko. Mange av dem ble satt i fengsel. Blant dem venner og bekjente av meg. Flere sto i rettssaler og risikerte dødsstraff. Det var en stri kamp. Alt for at systemet en dag skulle endres.

Bakkevig er kjent for å selv ha smuglet penger på kroppen inn til ANC-politikere og familiene til de som var fengslet.

- Vi gjorde det vi så nødvendig for å nedkjempe et gradert menneskesyn, der du var mindreverdig allerede ved fødsel, på grunn av den hudfargen du hadde.

Hele Sør-Afrika-konflikten ble en del av det daglige livet. Jeg hadde kontakt med ANC nærmest daglig, sier Bakkevig.

Flyttet til Sør-Afrika

Leder i Norsk Folkehjelp Liv Tørres, hadde en spesiell inngang til apartheidkampen. Hun reiste til Sør-Afrika i 1987 og var aktivt med i arbeidet mot regimet der. Først med sin daværende mann. Siden ble hun gift med en sørafrikaner som var leder for fagbevegelsen. Sivilorganisasjoner og fagbevegelsen var viktig i kampen mot apartheid.

- Jeg var tett på diskusjonene om når og hvor en skulle sette inn demonstrasjoner og streiker. Det var et privilegium, sier Tørres.

Hun forteller om hvordan hun selv så den ekstreme rasismen ligge dypt i samfunnsstrukturene i Sør-Afrika. Alt fra benker og strender til hus var adskilt for svarte og hvite.

Tørres kunne som hvit valgt å lukke øynene for diskrimineringen. I stedet risikerte hun liv og helse i demonstrasjoner og aksjoner i Sør-Afrika.

- Vi visste at det vi holdt på med var farlig. Helt opp til 1994 var det risikabelt, sier Tørres.

Bombeangrep

Toril Brekke i flyktninghjelpen var aktiv i Fellesrådet for Sørlige Afrika i 1982, der kampen mot apartheid var sentral.

- Vi var vel mellom 300 og 400 medlemmer den gangen. Her drev vi med boikottaksjoner og med bevisstgjøring av nordmenn. Disse aksjonene skjedde over hele verden, sier Brekke.

Hun ble selv spesielt engasjert etter at hun i 1984 reiste til Lusaka i Namibia og jobbet med flyktninger både fra Namibia og fra Sør-Afrika. Her yrte det av politisk engasjerte.

- Bombeangrep var ikke uvanlig. Jeg ble aldri selv skadet, selv om jeg var nær, sier Brekke.

I Norge mener hun det var svært bred oppslutning rundt saken.

- Regimet var jo så hinsides all fornuft. Likevel tok det noe tid før norske politikere støttet opposisjonen der nede. Når jeg ser tilbake på det, er det ganske utrolig at apartheidsystemet fikk leve så lenge.

- Ulykkelig

Alle de tre nordmennene er bekymret for hva som vil skje med landet de har engasjert seg for. Bakkevig sier han er ulykkelig over hvordan situasjonen er i Sør-Afrika i dag.

- Det er fremdeles ekstreme klasseskiller. Det er mye kriminalitet, og jeg skulle ønske at det hadde utviklet seg annerledes.

Også Brekke er urolig.

- Det kan gå skikkelig gærent hvis ikke ledelsen er klok. Det kan i verste fall komme etniske konflikter eller konflikter mellom hvite og svarte. Mandela har vært veldig samlende. Så dette blir en krevende periode i Sør-Afrikas historie.

sofie.prestegard@dagsavisen.no

apartheid

Det var omfattende arbeid mot apartheid i Norge. Organisasjoner som Fellesrådet for Afrika, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) var viktige arenaer for de som vil engasjere seg.

Apartheidsystemet delte Sør-Afrikas innbyggere i fire kategorier: på topp de hvite, dernest de fargede, de såkalte Cape Coloureds, som er av blandet avstamning, dernest asiatene og nederst på rangstigen de svarte.

I praksis ble systemet brukt til å bevare det hvite mindretallets økonomiske, politiske og kulturelle herredømme. Apartheid var ideologien til det sørafrikanske Nasjonalpartiet, som satt ved makten 1948-94.

Kampen mot apartheid, for demokrati og allmenn stemmerett kom inn i organiserte former med dannelsen av African National Congress (ANC) i 1912, og antok en væpnet form fra 1961. Nelson Mandela er ANCs mest framtredende leder.

Først med valget i april 1994 og den påfølgende regjeringsdannelse var kampen mot apartheid avsluttet.

Kilde: Store Norske Leksikon

STØTTEBILDE _ LITE

1990: Blitz demonstrerer mot Shell med plakaten «Boikott Shell, boikott Sør-Afrika». 
Foto: Morten Holm, NTB SCANPIX

Mer fra Dagsavisen