Nordmenn elsker friluftsliv

Ni av ti nordmenn er interessert i friluftsliv og aktiviteter ute i naturen. Åtte av ti er ute i naturen minst én gang i uka på denne tida av året.

Å gå tur er nordmenns absolutte favorittaktivitet: En av tre synes dette gjør friluftsliv særlig attraktivt. Dette er noen av de andre konklusjonene i årets utgave av Natur- og miljøbarometeret:

* To av tre ønsker å være mer ute i naturen enn de allerede er.

* Nær sju av ti har overnattet i telt, hytte eller campingvogn i løpet av det siste året.

Naturlige Norge

Resultatene gjenspeiler på mange måter hvordan landet vårt er, rent geografisk. For hver kvadratkilometer med Norge går det bare 13 nordmenn. Vi har 2.000 kilometer kystlinje, nesten 240.000 øyer, fjell som strekker seg inntil 2.469 meter over havet, flate vidder, brede daler, dype skoger.

- De aller fleste opplever at de faktisk har god tilgang til natur, og det er grunnen til at mange bruker den. Våre idealer er også litt annerledes enn hos mennesker i andre land. Opplevelsen av ro, stillhet og følelsen av å være i ett med naturen er et norsk ideal, sier generalsekretær Lasse Heimdal i Friluftslivets fellesorganisasjon (Frifo).

Klarer ikke pakke sekken

Men flere forhold kan tilsi at langt færre nordmenn vil være opptatt av friluftsliv i framtida, advarer Frifo:

* Stadig flere flytter inn til de store byene og bort fra enkel tilgang til naturen.

* Mange av dem som flytter til Norge, kommer fra land hvor det ikke er vanlig å være mye ute i naturen.

* I økende grad klarer ikke foreldre å overføre grunnleggende friluftsferdigheter til sine barn.

- Undersøkelser, erfaringer fra turer med barn og tilbakemeldinger fra turledere viser at det er færre enn før som er i stand til å slå opp et telt, pakke en ryggsekk, tenne bål eller bruke kart og kompass, sier Heimdal.

Dette underbygges av den nyeste utgaven av Natur- og miljøbarometeret: «Andelen som svarer at de behersker kart og kompass godt har sunket gradvis siden 2008», heter det.

Dette innebærer av det nå er bare tre av ti kvinner som klarer å finne fram med slike hjelpemidler. Blant menn er det fortsatt nær sju av ti som sier at de vet hvordan de skal bruke kart og kompass.

- Så vi kan ikke ta for gitt at det fortsetter på samme måte?

- Nei, det kan vi ikke. Vi ser at færre har ferdighetene som er viktige for å drive med friluftsliv, og vi ser også at bruken av naturen går noe ned på enkelte områder, svarer Heimdal.

Faresignalene er faktisk mange. En rekke friluftsaktiviteter har mistet mye av sin appell hos det norske folk siden 2002. 41 prosent syntes det var attraktivt med turgåing i 2008. Nå er andelen 33 prosent. Også fisking, fjellturer, trening i naturen, turer på sjøen, jakt, skigåing, sykling, bær- og soppsanking, bading og svømming, teltturer og klatring oppleves som mindre attraktivt enn før.

Viktig for trivselen

- Hvorfor er dette foruroligende?

- Forskning viser at naturopplevelser betyr svært mye for menneskers livskvalitet og trivsel. Friluftsliv har også stor helsemessig betydning. Går du minst en halv time hver dag, noe alle kan klare, får du den fysiske aktiviteten du trenger, svarer Heimdal.

- Hva må til?

- Vi kan ikke lenger basere oss på at foreldre viderefører interessen for og kunnskapene om friluftsliv til sine barn. Dette må i større grad bli en oppgave for barnehagene og skolene. Kompetansen om friluftsliv må opprettholdes. Politikere og planleggere har også et stort ansvar. De må sørge for at det finnes grønne områder og lett tilgang til naturen fra boligområder og tettbygde strøk.

tor.sandberg@dagsavisen.no