Innenriks

- Noen mener jeg er en landssviker

I 2008 het han Per Bartho Hansen og trodde islam handlet om terrorisme. I dag heter han Yousef Bartho Assidiq og er troende muslim.

Da det denne uka ble kjent at en norsk islamkonvertitt er avslørt som al-Qaida terrorist i Jemen, fikk Yousef Bartho Assidiq (23) 14 ubesvarte anrop i løpet av få minutter. Noe lignende har han opplevd én gang tidligere. Etter 22. juli i fjor.

- Det tok tid før jeg turte å åpne iPaden for å se hva som hadde skjedd. Det var heldigvis ikke like ille som 22. juli. Men det var ille nok. Terror rammer alle. Det kan like godt ramme meg eller min familie, sier Assidiq.

Hansen fra Nøtterøy

Da han ble født het han Per Bartho Hansen. Han vokste opp med det han kaller «julaftenkristne» foreldre i et «lite flerkulturelt miljø» på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Han hadde ingen muslimske venner og hadde knapt hørt om moskeer. Som 19-åring konverterte han til islam. Etter det har han måtte svare på mange spørsmål. Noen av dem kom igjen denne uka. «Har du hørt noe?», «Vet du hvem det er?».

- Ingen har noen gang sagt til meg at jeg bør verve meg til en terrorleir. Når en norsk konvertitt ønsker å jobbe med al-Qaida, har han konvertert til terrorisme. Det er ikke det samme som å konvertere til religionen. Anders Behring Breivik har mer til felles med Osama bin Laden enn det jeg har, sier han.

Svarene ga mening

Han hadde alltid vært søkende. Men det var først etter videregående Assidiq stilte seg spørsmålet «hva tror jeg egentlig på?». Han bestemte seg for å lese om alle verdensreligionene.

- Jeg trodde jeg skulle bli fort ferdig med islam. Jeg hadde fulgt med på nyhetene, lest om terrorisme og om undertrykking og tenkte at dette ikke var noe for meg, sier han.

Han leste koranen fra perm til perm. Så reiste han rundt og konfronterte imamer med kritiske spørsmål. Da kom vendepunktet.

- De kunne svare på alt. Og svarene ga mening. Jeg startet som islamkritiker, men endte opp som muslim, sier han.

Radikalt behov

At det skal være utfordrende å kombinere et liv som troende muslim og norsk moderne mann, synes han er veldig overdrevet.

- Staten skal ta med alle i samfunnet, ikke bare meg. Hvis jeg ville hatt mer islamske verdier i samfunnet, ville det gått ut over andre. Det er ingenting i Norge som hindrer meg i å være muslim. Det er ingen lov som sier at jeg skal spise svin, så jeg kan la være. Hvis jeg vil være strengere så får jeg være det over meg selv, sier han.

I begynnelsen hadde han imidlertid behov for å være radikal. En «markant» muslim. Det for å vise at kjærligheten til islam ikke var noe som kom til å gå over. Både overfor egne foreldre og overfor andre muslimer.

- Jeg har ikke det samme behovet for å markere meg nå. Før snakket vi bare om islam rundt kjøkkenbordet hjemme. Nå er det mer hverdag. Vi snakker om været og det som er på TV og sånn, sier han.

Personlig religion

Han ber fem ganger om dagen og faster fra morgen til kveld gjennom ramadan. På den måten tar religionen en stor del av livet. Men for Assidiq var det mer et filosofisk spørsmål å bli muslim.

- Det var de menneskelige verdiene som var viktige for meg. Som toleranse og omtanke for de fattige. Jeg passer på å gjøre religionen til noe personlig. Folk må møte Yousef og ikke bare islam når de møter meg, sier han.

Han har spurt foreldrene om religionen har forandret ham mye. De sier han er blitt mer voksen, mer fornuftig og tar mer ansvar.

- Men bortsett fra skjegget og at jeg noen ganger går med islamske klær og ber hjemme, sier de at jeg er den «samme gutten». Det er det viktigste for dem, sier han.

Assidiq fant seg selv som muslim. Men han mistet mye annet. Han er likevel sikker på at valget om å konvertere er et valg for livet.

- Jeg har mistet venner. Jeg mistet kontakten med foreldrene mine. Noen mener jeg er en landssviker. Jeg har fått trusler. Jeg er blitt spyttet på på gata. Hvis noe skulle fått meg til å angre, ville jeg nok angret allerede, sier han.

hannah.gitmark@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen