Innenriks

Noe som passer for Deich?

I 2017 skal hovedbiblioteket flyttes. Hva skal vi gjøre med Deichmanske da?

- Det kan bli en flott statsministerbolig, foreslo Carl I. Hagen (Frp) i forrige uke, da museumsstriden igjen blusset opp i bystyret.

Og kanskje skjer nettopp det? Foreløpig er det nemlig ingen klare planer for hvordan Deichmanske skal brukes, når hovedbiblioteket etter (den foreløpige) planen skal flyttes til Bjørvika i 2017.

- Å bruke eksisterende bygg er spennende og viktig. 80 prosent av husene vi har om 20 år er allerede bygd, sier Ingrid Grændsen, arkitekt ved Arkiplan i Trondheim. Hun har flere forslag til hva Deichmanske kan brukes til, når biblioteket en dag står tomt.

Et magisk bygg

I sin diplomoppgave ved arkitektstudiet på NTNU, valgte Ingrid Grændsen, sammen med Ingrid M. Gabrielsen, å ta for seg Deichmanskes framtid.

- Det er flere sånne bygg i Oslo, som man ikke har noen planer for. Det synes vi i utgangspunktet er synd. Har vi så mye penger og plass i sentrum til at vi har råd til å la dem stå tomme, spør Grændsen.

I oppgaven diskuterte Grændsen og Gabrielsen 25 mulige nye bruksområder for Deichmanske: hva med å gjøre det om en til svømmehall? Et bokollektiv? En nattklubb? Eller et senter for urbant landbruk? Eller ingenting - slik at bygget ender opp som «Deichmanske ruiner»?

- Vi synes det er en spennende bygning. Særlig hvis man tør å tillate seg å gjøre noen endringer. Det er jo en bygning med noen helt magiske rom, sier Grændsen.

Bygget byr også på noen utfordringer. Blant annet er hovedinngangen en fem og en halv meter høy trapp. Det gjør universell utforming til en kjempeutfordring. I tillegg mangler 70 prosent av bygningen tilstrekkelig dagslys til å fungere som kontor eller bolig.

- Mer generelt handler det om måten å bevege seg på i bygget. Den er litt gammeldags. Vi er ikke vant til å gå så mye i kriker og kroker i dag. Men det kan være en verdi i seg selv, sier Grændsen.

Ett av målene med oppgaven var å trekke forslagene til det litt ekstreme, for å få opp diskusjonen. Selv har Grændsen fått seg en slags favoritt:

- Som arkitekt tror jeg det hadde vært fantastisk å tegne det om til et bad, sier hun.

Ny studentby?

Grændsen og Gabrielsen endte til slutt opp med å argumentere for en løsning der Deichmanske blir et flerbruksbygg: deres hovedforslag besto til slutt av studentboliger, bad, diskotek, restaurant, arbeidsplasser og studieplasser.

- Du flytter inn i et bygg der konseptet er å dele. Hva om det blir slik at man bor på lite, og deler på mye? Man har et lånekort i ytterste forstand, og så kan du dele på vaskemaskin og kjøkken, og ting man ikke har hjemme. Symaskin eller piano, for eksempel. Eller verktøy. Det er en spennende tanke å jobbe med, sier Grændsen.

I startfasen

Byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen (H), forteller at planleggingen så smått er i gang, og at Oslo kommune jobber med en mulighetsstudie for etterbruk av nåværende Deichmanske.

- Én av tankene som er nærmest å tenke, er å selge dette til staten, som en del av et framtidig regjeringskvartal. Det finnes flotte saler, muligheter for pressekonferanse, og mye plass foran. Det innspillet har byrådet også gitt til staten, i møte med dem som jobber med det framtidige regjeringskvartalet. Men til syvende og sist er det bystyret som avgjør dette, sier Bård Folke Fredriksen.

Pinlig

Grændsen mener det er en viktig debatt å ta tak i. Ikke bare for Deichman: flere andre bygg, blant dem Nasjonalgalleriet, går en uviss framtid i møte.

- At dette er situasjonen i Oslo nå, med så mange tomme monumentalbygg på trappene er pinlig, sier Grændsen, og fortsetter:

- Det gir et tydelig signal om prioriteringer. Både med tanke på nytt versus eksisterende, men også mellom ulike områder i Oslo.

Mer fra Dagsavisen