NHO vil barbere studietilbudet

- Det har vært en vill vekst i antallet studieprogram, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Dagsavisen.

I dag finnes det godt over 1.000 studieprogram på høyskole- og universitetsnivå. Det er altfor mange, mener NHO-sjefen. Hun vil at utdanningsinstitusjonene skal spesialisere seg.

- Alle kan ikke drive med alt, fastslår Kristin Skogen Lund.

35 økonomistudier

Neste uke åpner hun NHOs årskonferanse, som skal handle om utdanning og kunnskap.

NHO-sjefen får støtte fra studentene. Leder Ola Magnus Rydje i Norges Studentorganisasjon (NSO) mener det er et skrikende behov for arbeidsdeling mellom institusjonene.

- For eksempel er det mellom 35 og 41 økonomi- og administrasjonsutdanninger i Norge. Det er omtrent to i hvert fylke.

- Hva er problemet med det?

- Vi har ikke stor nok intellektuell kapasitet i alle fagmiljøene i Norge til at dette går, sier Rydje.

Til tross for at det til stadighet snakkes om lærermangel, mener Kristin Skogen Lund det er for mange høyskoler som tilbyr lærerutdanning.

- I dag finnes det 20 institusjoner som tilbyr lærerutdanning, kanskje burde det være maks 7. Det har de i Finland. Da kunne du gjort de 7 bedre enn det du klarer når du har 20, sier Skogen Lund.

De to mener det er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som må få ut finger‘n.

- Institusjonene har jo ikke klart å arbeidsdele selv. Det har vært økonomiske insentiver og lokale ønsker om å tilby spesielle utdanninger som har styrt utdanningssystemet, i stedet for at vi har hatt en nasjonal overordnet plan, sier Rydje.

- Det er mye fint ved at sektoren er autonom, men vi mener det er gått for langt. Det ville ha vært en fordel for alle om vi hadde noe større grad av styring, sier Skogen Lund.

- Målbar gevinst

Finansieringsordningen kan være nøkkelen til endring, mener studentene og NHO.

- I dag følger pengene studenten. Da handler det kun om å få studentene inn, uansett på hva. Konkurransen går på å tilby en veldig stor bredde av alle mulige slags rare program, for å si det rett ut. Pengene burde heller følge resultatmålt kvalitet og relevans. De institusjonene som beviselig er dyktigere til å levere kvalitet, burde få en finansiell gevinst av det, og dermed kunne styrke seg, sier Skogen Lund.

I dag har vi et system som belønner kvantitet, mener Rydje.

- Det gjelder å få mest mulig studenter inn og ut av studiet. De kunne like gjerne ha fått E alle sammen og aldri ha møtt en faglærer, uten at det ville ha noe å si for finansieringen, sier Rydje.

- Utrolig sløseri

De to ser ikke bort fra at det kan være en sammenheng med dagens «kvantitetssystem» og det faktum at mange studenter ikke fullfører programmet de startet på.

- Vi ser at 40 prosent av dem som starter på en bachelorgrad, aldri fullfører, det er nesten halvparten av studentene og altfor høyt. Når det er sagt, er det nok noen som tar høyere utdanning som kanskje egentlig ikke burde. Som ikke er kvalifisert eller modne for det.

NHO-direktøren understreker at ingen læring er bortkastet.

- Men høyere utdanning er gratis i Norge, og tenk hva det koster samfunnet å tilby studieplasser der 40 prosent aldri får en grad ut av det. Det er et utrolig sløseri, sier Skogen Lund.

- Vanskelig å legge ned

Rydje understreker at det er krevende å stoppe utviklingen.

- Det er veldig lett å opprette et studieprogram, men ikke like lett å legge det ned. Både på grunn av alle dem man ansetter fast og hele institusjonens profil, og mange begynner å bli avhengige av studieprogrammer de i utgangspunktet ikke skulle hatt. Det er faktisk sånn at en oppretter billige studieprogram for å finansiere forskning. Dette er noe utdanningsinstitusjonene selv ikke liker å innrømme, sier Rydje.

Problemet er ifølge Rydje at alle vil ha mer, men ingen vil dele.

- Og konsekvensen er at alle universitetene blir like.

sofie.prestegard@dagsavisen.no