Voksne menn reagerer på grisedokumentar

I sosiale medier er det mange som uttrykker et sinne mot at de får innsikt i industrien, de vil ikke vite, sier filmprodusent Bjarte Mørner Tveit.

Hvem: Bjarte Mørner Tveit (41)

Aktuell: Filmprodusent i Piraya film. Aktuell med dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».

 

Hva handler dokumentaren om?

– Den store narrativen vi blir foret med er at vi har verdens beste dyrevelferd. Men hvis alt er så fint, hvorfor får vi aldri se noe? Vi visste ikke om dette kom til å bli noen film før vi hadde sett de første klippene av hva Norun Haugen ble lært opp til, da hun gikk inn i industrien og sa at hun ønsket å begynne med svineproduksjon. Dette er en film om oss og hvordan samfunnet vårt har blitt, om hvordan vi behandler dyrene våre. Etter å ha jobbet med dette fra 2013 til i dag, har vi konkludert med at dette dessverre ikke er et problem blant enkelte bønder, men et industrielt problem.

Hvordan var det å se gjennom klippene fra svineproduksjonen?

– Jeg er ikke spesielt opptatt av dyrs rettigheter som dokumentarist, da jeg som oftest har jobbet med mennesker som lever under totalitære regimer eller i krigssoner. Så jeg er ikke vant med å se dyr i industriell produksjon, og ble sjokkert over det jeg så. Jeg er kjøtteter, og som kjøtteter må jeg akseptere at dyrene må leve sånn for at jeg kan spise dem. Da jeg så på materialet tenkte jeg at dette er noe som er viktig for å ta en beslutning om hvordan jeg skal være i verden. Da kan jeg ta en informert beslutning om jeg skal være med på dette.

Hvordan har reaksjonene vært etter dokumentaren?

– Reaksjonene er veldig sterke og veldig splittet i to. Først og fremst er det mange som reagerer litt som meg, og tenker at vi må ta konsekvensene av hvordan dyrene har det i norsk industriell griseproduksjon. På den andre siden er det veldig mange som ønsker at vi skal kunne lukke dørene igjen, og late som vi ikke har denne kunnskapen.

En kollega fortalte at en politiker skulle spise pølser i protest. Har du hørt om det?

– Nei, jeg har ikke hørt om det. Men det er ganske interessant. I sosiale medier er det mange som uttrykker et sinne mot at de får innsikt i industrien, de vil ikke vite. De ønsker ikke å vite hvordan grisene har hatt det før de blir bacon, pølser eller koteletter. Det er spesielt mange voksne menn som reagerer når de får vite hvordan det foregår, «jeg skal spise mer bacon». De tar det som et angrep på valgene de tar og har tatt. Fordi de ikke ønsker at virkeligheten skal være som den er, forsøker de da å gjøre et angrep på budbringerne. Det lages historier om at jeg er vegetarianer, eller at jeg var på et oppdrag om å lage et vegansk Norge, fordi de ikke ønsker at jeg skal være en sannhetssøkende journalist.

Har dokumentaren ført til noen politiske konsekvenser?

– Den har ført til noen symbolske endringer, men premisset for disse endringene er at det fortsatt skal være en tillitsbasert produksjon. Man gjør ikke noen radikale endringer, men innfører noen tiltak for å berolige befolkningen. Det skal sies at det også er noen mer konkrete politiske endringer i boks, for eksempel at velferdsprogrammer blir obligatorisk og kameraer på slakterier. Men man skal ikke ha urealistiske forventninger om at verden skal endre seg med en gang. Det at politikere må få tid til å tenke seg om, er helt fair. Det må være lov å tenke seg om og si at vi også har trodd på historien vi har fått servert, at næringen har blitt drevet sånn vi vil ut fra gode lover.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har aldri hatt noen enkeltpersoner som helter, min barndomshelt er på en måte summen av alle dem som utfordret meg og fikk meg til å tenke helt nytt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skulle nok ønske at jeg kunne være mer tålmodig og mer diplomatisk i mange sammenhenger.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg en hel dag uten telefon og internett.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Hvordan blir det? Jeg vil gå FOR en bedre verden, så da må det være MOT dem som ønsker en lukket verden, og dem som ønsker å beholde de forskjellene som finnes. Jeg vil at vi skal utvikle oss som samfunn, og det er mennesker og systemer som står i veien for det.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er ikke så flink til å angre.