Visker ut skillene

Etter at Birgit Skarstein ble rullestolbruker for ni år siden, har hun ved siden av å være toppidrettsutøver, kjempet for bedre kår for funksjonshemmede. Det har gitt priser på begge arenaer.

Hvem: Birgit Skarstein (29)

Hva: Idrettsutøver og politiker.

Hvorfor: Ble i helgen Årets kvinnelige funksjonshemmede utøver på Idrettsgallaen, og fikk Menneskeverds Livsvernpris 2019 mandag.

Gratulerer med et skikkelig prisdryss. For å stille et litt patetisk spørsmål. Hvordan føles det?

– Det føles utrolig hyggelig. Og nesten litt overveldende. Dette er priser jeg deler med mange. Over tid er vi mange som har jobbet hardt for disse sakene. Alt vi gjør, enten det er idrettsprisen eller menneskeverdsprisen, forutsetter samarbeid.

Hvilke pris betyr mest for deg?

– Det er to helt forskjellige priser. Idrettsprisen viser at vi har lykkes med det vi har jobbet hardt for å få til. Det er andre kår i paraidretten enn ellers. Prisen fikk vi for prestasjonene i år, samtidig er det viktig for meg at vi også baner vei for dem som kommer etter oss. For at andre kan prestere i morgen. Den andre prisen går mer på det bredere arbeidet mitt for et mer inkluderende samfunn. I begrunnelsen for at jeg fikk prisen ble det lagt vekt på å viske ut skillene mellom «oss» og «de», at jeg er med på å bryte ned fordommene mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske, og styrke posisjonen til de funksjonshemmede i samfunnet. Det er en sak som er veldig viktig for meg, og der jeg håper jeg kan bidra positivt.

Du fremstår alltid som en sprudlende, glad og positiv person. Er du alltid slik?

– Jeg er et menneske og har gode og dårlige dager. Mye handler om hva man gjør ut av livet. Den verden jeg møtte etter at jeg skadet ryggen er annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Og jeg er utålmodig etter å viske ut skillene,

Du la i helgen ut en Facebook-post etter at du ble nektet adgang på et utested fordi du satt i rullestol. Er du overrasket over all den oppmerksomheten dette har fått?

– Ja, jeg er veldig overrasket. Jeg la ut eksempler på episoder som er vanlig for meg. Jeg kunne skrevet metervis om lignende episoder. Det går mye på ubevissthet og at folk ikke tenker på hvor lite som skal til for å gjøre hverdagen enklere. Nå har jeg vært ni år i rullestol, og vendt meg til at «slik er det bare». Det som er blitt en vane for meg, er sjokkerende for andre. Men jeg var ikke forberedt på den sterke responsen. Det er en viktig påminnelse om at slik skal det ikke være. Derfor er det viktig og gledelig at så mange sier tydelig ifra.

Føler du deg ofte diskriminert på grunn av rullestolen?

– Ikke ofte. Men det skjer, og det skjer jevnlig. Som jeg sa så er logistikken litt krevende. Skal jeg ut og fly sier regelen at jeg må bestille minst 48 timer i forveien, siden jeg har rullestol. Jeg reiser ofte i jobben, og det har hendt at jeg ikke har kommet med om jeg har bestilt samme dag. Norwegian hadde en regel om at alle på et flysete måtte være si stand til å kunne gå selv for å komme seg til en nødutgang. Hvis ikke måtte man ha med ledsager på egen billett. Dette ble upraktisk for meg, og det tok flere år for å få endret teksten, fra «å gå» til å «kunne komme seg til nødutgangen». En annen gang ble jeg forsøkt kastet ut av komfortvogna hos NSB, fordi rullestoler skulle være i vogna bak.

Er Norge et rullestolvennlig land?

– Sammenlignet med en del andre land, ja. I forhold til hva det kunne vært, nei. jeg bor på Majorstua, og da de renoverte Bogstadveien, så jeg fram til at butikkene skulle bli rullestolvennlige med ramper. Men nei da, de satte opp trapper til butikkene. Jeg må krabbe inn. Det er mitt nærmiljø. Ofte må jeg ringe på forhånd for å høre om det er mulig å komme inn med rullestol. Det må gjøres noen grep, og man må ha tilgang for å kunne leve et selvstendig liv. Tilgjengeligheten koster ofte penger. Holdninger kan vi endre gratis.

Du sitter i bystyret i Oslo. Er du klar for en ny periode?

– Ja, det er jeg. Og jeg har sagt fra at jeg gjerne tar en periode til.

Du preger coveret på siste nummer av KK. Kunne du tenkt deg en modellkarriere?

– Haha. Jeg for rastløs. Det er altfor mye venting på slike fotoshoots. Men jeg har stor tro på bildenes makt. Det er viktig å få fram et mangfold i media, som speiler samfunnet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er mange. Akkurat nå leser jeg Michelle Obamas bok «Min historie». Det er en veldig flott bok, som forteller om hennes reise fra barndommen til jobben som presidentfrue.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg er ute i naturen med venner og familie. Naturen gir frihet, venner og familie trygghet og kjærlighet.

Hvem var din barndomshelt?

– Åsne Seierstad. Jeg leste bøkene hennes i tenårene, og skrev særemne om dem på videregående. Hun reiste ut i krevende situasjoner, og fortalte viktige historier for at vi skulle forstå. Jeg leste bøkene hennes i tenårene.

Og hva ble karakteren på særemnet?

– Seks.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være litt rotete. Jeg reiser mye, og det er mye bager som ligger omkring. Til samboerens store irritasjon.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da slapper jeg helt av i sofaen med samboeren. Legger bort mobilen, og ser en film. Dette er noe jeg skal jobbe mer med i 2019.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Abortloven. Uverdig at KrF holder på med dette. Dette er et tema som er viktig for mange, og egner seg ikke i en svart/hvitt debatt. Det skylder vi saken.

Er det noe du angrer på?

– At jeg i perioder har prioritert jobb over familie. Jeg har kuttet i familieferier for å jobbe. Men jeg er blitt bevisst på det, og reiser i april på første ferie på fem år.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jens Stoltenberg. Han er en veldig trivelig mann, så det ville blitt et veldig hyggelig og lærerikt opphold. Og jeg ville ikke fått panikk om heisen hadde stått lenge.