Vil tilbake til Gaza

Mikkel Grüner forteller om hva som skjedde da israelske soldater bordet skipet han var på og som var på vei til Gaza.

Navn i nyhetene

 

Hvem: Mikkel Grüner (44)

Hva/hvorfor: SV-politiker i Bergen, som ble arrestert av israelske myndigheter i Middelhavet da han deltok i kampanjen «Ship to Gaza».

Hvordan står det til?

– Jo, her går det fint. Det er rolige dager hjemme i Bergen. Men jeg har øyebetennelse.

Hva i huleste er det du har vært med på, egentlig?

– Jeg har seilt mot Gaza. Formålet var å gi en gammel fiskeskøyte til fiskerne i Gaza. Det gikk helt OK, til vi kom 40 nautiske mil fra Israel, da ble vi borda av israelske soldater.

Hva skjedde?

– Jeg var i styrhuset da de kom. Fire store krigsskip, to mindre patruljebåter. Og så sendte de marinejegere i gummibåter.

Oj. Hva gjorde dere da?

– Vi hadde bestemt oss for å ikke oppgi båten frivillig. Men vi ville ikke gjøre voldelig motstand, bare stille oss i veien, og ikke samarbeide. Det gikk hardt ut over aktivistene.

Hvordan?

– Soldatene tok tak i folk, dyttet dem til side, og brukte elektrosjokkvåpen. Særlig to aktivister ble «tazet» mye, i kroppen, på armer og bein. Til slutt satt soldatene over skrevs på dem og tazet dem i ansiktet.

Hvor var du?

– Jeg var i styrhuset. De kom inn til oss, og ville ha start på båten. Kapteinen ble banket opp, slått, og skallet. Dunket hodet hans mot instrumentene. Og de truet med å henrette han. Jeg fikk min del også, en albue her og et kne her. Men ingenting i forhold til aktivistene på dekk, og kapteinen.

Au.

– Og det vi opplevde er jo heller ingenting mot hva palestinerne opplever hver dag. Hadde vi vært palestinere og oppført oss sånn, så hadde de bare drept oss. Det gjør de hver dag.

Så da satt dere der da, arrestert ...

– Vi seilte under norsk flagg. Etter at de bordet oss, kom en soldat og dro ned flagget og trampet på det. Men da propagandasoldatene kom, de som filmet oss, spurte de oss om vi trengte noe. Så jeg ba om å få flagget utlevert. Han tenkte sikkert at han ville vise storsinnet sitt, og ga meg det. Nå sitter jeg her med et norsk flagg med israelske støvelmerker på.

Men hva skjedde etterpå?

– De fikk til slutt kontroll på skipet og førte det til land, nord for Gaza. Vi så lysene fra Israel, og en mørk kyststripe uten elektrisitet lenger sør. Det er Gaza.

Hvordan var det å sitte i israelsk fengsel?

– Det er et sted beregnet på å knuse sjelen din. De prøver å stresse oss. De vekker oss hele tida. De gir oss sigaretter, men ikke fyr. Toalett, men ikke dopapir. Alt er beregnet for at du skal bli ydmyket.

Virker det, tror du? Ship to Gaza?

– Ja, selvfølgelig. Jeg fikk jo med flagget hjem. Jeg gjør det gjerne igjen.

Gjør du?

– Ja, uten å blunke.

Er ikke det problemet? Du har sammenklistret øye?

– Haha, ja. Jeg ser helt fjern ut. Øyet mitt er betent. De tok fra meg brillene, og jeg måtte bruke linser, og det gikk ikke så bra.

Å, du har ikke faktisk fått deg et slag over øyet?

– Jeg skal være ærlig, jeg vet faktisk ikke. Men jeg fikk øyebetennelse av kontaktlinsene.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være med familien. Etter tre måneder til sjøs ... da det var verst og mørkest, så var det familien jeg tenkte på. Sånn har vel de fleste det.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være litt lite produktiv. La oss være ærlig: Litt lat.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Av og til kjøper jeg inn en masse små dingser på nettet. Blanke spillekort, små plastdingser og pappskiver, og så har jeg en forestilling om at det er til et stort prosjekt. Men det er ikke det, det er bare tull. Så nå har jeg fire hundre blanke spillekort, men ingen notater eller plan.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville snakke med noen i den generasjonen av norsk venstreside som var aktiv på 30- og 40-tallet. Jeg vil så gjerne høre hva de tenker om hvordan vi bør te oss i dag. Bør vi samle oss på venstresiden? Hva er de største truslene? Gir det mening å sammenligne vår situasjon med deres? Jeg skulle likt å rådføre meg med dem. For hva faen gjør vi?