Vil opplyse folket

Antibiotikadebatten har gått i flere medier i sommer. Hva er farene ved økt bruk av antibiotika på husdyr?

- Problemet er at vi lærer bakteriene hos dyrene å overleve våpnene vi bruker mot dem når de gjør oss syke. Når vi vaksinerer friske mennesker og dyr lærer vi kroppen og immunsystemet å beskytte seg mot sykdommer. Motsatt vei lærer vi bakteriene å beskytte seg mot oss når vi bruker mer antibiotika.

Hvordan kan dette problemet 
overføres til mennesker?

- Det skjer via ulike smitteveier, i direkte og indirekte kontakt mellom mennesker og dyr og gjennom mat. Dersom man for eksempel behandler griser regelmessig med antibiotika, kan de utvikle motstandsdyktige stafylokokker, såkalte MRSA. 
Slike bakterier kan bonden ta med seg videre til familien. Om partneren da jobber på et sykehus, kan bakterien havne i et sår og skape enorme problemer. Slike bakterier kan også spre seg via slurving med behandling av rått kjøtt. Kanskje skjærer man opp en rå kylling med resistente bakterier på overflaten på en fjøl, som man siden skjærer opp andre ting 
på uten å vaske innimellom. Slik kan også antibiotikaresistente bakterier overføres fra dyr til mennesker.

Hvordan kan vi beskytte oss mot antibiotikaresistente bakterier?

- Det handler om forskning, politikk og folkeopplysning. Vi må ta noen valg. Hensyn til økonomi og konkurranse kan ikke være viktigere enn hensyn til helsen vår. Situasjonen er bedre i Norge enn i andre land. Det er ikke sikkert at det i framtida verken vil være mulig eller riktig at vi skal spise mat som er produsert på den andre siden av jordkloden, der smittesituasjonen er helt annerledes enn i Norge. Folk som reiser til eksotiske destinasjoner tar også oftere enn andre med seg slike bakterier hjem. Ellers må vi fortsette å spre dyra våre her hjemme. Problemet er ikke nødvendigvis at en bonde har 1.000 dyr, men da må vedkommende også ha stor nok plass og nok kunnskap til å kunne spre dem ut i enheter som hindrer smittefare. Med flere dyr tettere på hverandre øker man risikoen for spredning av alle sykdommer, noe som ofte fører til høyere antibiotikabruk.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «Garps bok» av John Irving. Jeg leste den like etter at den kom ut. Boken er en orgie av fargerike mennesker og Irvings ordrikdom er 
helt utrolig.

Hva gjør deg lykkelig?

- Gode hverdager. De består i 
å jobbe mye og å være sammen 
med sønnen min og kjæresten min.

Hvem var din barndomshelt?

- Marie Curie, som oppdaget røntgenstrålene. Jeg leste «historien om»-bøkene da jeg var liten, og da jeg kom over Marie Curie og hennes arbeid ble jeg utrolig fascinert.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg alltid har dårlig tid og at jeg kan være ganske intens. Det er verst når dette inntreffer samtidig.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da er jeg oppe altfor sent om natten.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Forsøk på innskrenking av kvinners rettigheter.

Er det noe du angrer på?

- Masse. Det er mye god læring i en god porsjon anger.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Mine nærmeste. Jeg er kontrollfrik og hadde blitt gal av å ikke vite hvor de var. De er også mine beste samtalepartnere.

oda.faremo.lindholm@dagsavisen.no