Navn i nyhetene

Vil ha hjemmesommer

– Det er de små, enkle gledene man ser tilbake på fra sine egne barndomssomre, sier Kathrine Vigdel.

Hvem: Kathrine Vigdel (34)

Hva: Forlagsredaktør.

Hvorfor: Skrev denne uka en kronikk i VG der hun tar et oppgjør med store, spektakulære sommerferier, og slår et slag for å være hjemme i sommerferien.

Hvorfor skriver du så engasjert om den enkle sommerferien, der man bare er hjemme?

– I samtaler på skolen eller på jobben kommer ofte spørsmålet «hva skal du gjøre i sommer?» Og når vi er i august spør vi ofte «hva har du gjort i sommer?» Ofte kommer svaret i overskriften. Vi har vært tre uker i Syden. Eller vi har reist Norge på langs i seilbåt. Det gir en umiddelbar wow-faktor, men så stopper det ofte der. I kontrast til det, hvis du svarer «jeg har bare vært hjemme» ligger det implisitt under at du ikke har noe spennende å vise til. Det jeg heier på er at en sommer kan romme vanvittig mye spennende selv om du bare har vært hjemme.

Da jeg var barn husker jeg at den første dagen etter sommerferien spurte alltid læreren om hva vi hadde gjort. Og da var det jo litt flaut for dem som svarte at «jeg har bare vært hjemme, jeg».

– Ja, jeg tar meg selv i å nærmest unnskylde meg eller ilegge det mindreverdighet å svare at jeg bare har vært hjemme. Jeg har spurt lærere om hva som er kulturen rundt dette på skoler nå, og mange sier heldigvis at de er bevisste det. I stedet legger de lista lavt og spør «er det noen som skal bade i sjøen i sommer?» eller «er det noen som skal spise is i sommer»? Barn har en evne til å glede seg over små ting. Det er de små, enkle gledene man ser tilbake på når man husker sine egne barndomssomre.

Et av tipsene dine handler om «skjermfri ferie». Jeg kjenner mange foreldre som ville sagt «høres fint ut, men det er bare å glemme å klare å ta fra ungen iPaden i åtte uker».

– Jeg har små barn, så for meg betyr skjermfri ferie forbud for meg og mannen min. Jeg har full forståelse for den problematikken særlig folk med eldre barn strever med. Men kanskje det går an å tenke på alternativer, som skjermfri tid. I stedet for å innføre mobilforbud kan man fokusere på et positivt alternativ. Spør barna hva de har lyst til å gjøre i stedet? For når vi tenker tilbake på spennende somre da vi var barn, hva tenker vi egentlig på da? Vi må hente fram eventyrlysten og utforskertrangen barn har, men som vi mister etter hvert som vi blir eldre.

Hva skal du i sommerferien egentlig?

– Vi skal noen dager på ei hytte som ligger et par timers kjøring herfra. Ellers har jeg store planer om å få lest mange bøker, bade ute i ferskvann, spise jordbær og utforske naturen i nærmiljøet.

Så du skal stort sett «bare være hjemme»?

– Ja. Vi har en bitteliten hage, og jeg merker at når hverdagen er travel kikker jeg bare ut på den. Jeg forbinder hagen med jobb, klippe hekk og luke. Når jeg er hjemme i sommer får jeg anledning til å nyte egen hage.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg skriver på en bok selv som heter «Radikal ro». Her og nå betyr den boka mest på grunn av alle de gode samtalene den har satt i gang, selv om den ennå ikke er født. Ellers vil jeg si «One Thousand Gifts» av Ann Voskamp. Den handler om takknemlighet, og jeg leste den da jeg var 28 år og ble utbrent. Den boka ble et veiskille i livet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Planløse dager der jeg kan tenke lange tanker og kjenne på sjelefred. Konkret ser jeg for meg lange grusveier i solskinn omgitt av grønn skog og fuglekvitter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan bli bråsint på mannen min uten noen annen god grunn enn at jeg er sliten.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg syntes det er bedre å gå i dialog med noen enn i demonstrasjonstog. Men blir det prekært tar jeg ikke fem øre for å rope ut mot plastforsøpling, biedød og hardtarbeidende bønders levevilkår.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hvis heisen hadde stått fast ville jeg jo vært redd, og ikke følt meg komfortabel sammen med en superkjendis. Så jeg velger meg mine to bestevenninner Stine og Åshild. Vi bor på hver vår kant av landet, og møtes sjelden. Hadde jeg sittet fast i heisen med de to kunne heisen bare stått en stund.

Mer fra Dagsavisen