Navn i nyhetene

- Verden er brutal

Kalle Moene er økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo og kommenterer Yara-rettssaken som går i Oslo tingrett.

Må vi leve med korrupsjon når norske selskaper skal konkurrere om kontrakter i utlandet?

– Jeg tror vi må leve med faren for korrupsjon, men ikke korrupsjon satt ut i praksis. Fristelsen vil alltid være tilstede, og det er mange gråsoner. Mye ser legalt ut fordi overprisen man betaler ikke kommer fram. Selskaper som skal inn i et nytt område, kontakter konsulentselskaper for å få bakgrunns­informasjon. Da er det fristende for maktpersoner å ha konsulentselskaper som de anbefaler for de store internasjonale selskapene. Da kan selskapet betale en høyere pris og få ekstra informasjon bakt inn i en orientering om forholdene i landet. Dette ligger i en gråsone, og slike saker er vanskelige, utfallet er ikke avgjort på forhånd.

Yara har vedtatt bot og inndragninger på over 300 millioner. Hvorfor tiltales også personer?

– De har innrømmet noe, men det er skyldspørsmålet og hvem visste hva og som hvem burde vite og hvem som burde ha skjønt, som skal opp i retten. Den viktigste grunnen til at det blir rettssak i tillegg, er at det må være et personlig ansvar når et selskap bryter loven og får en fordel. Dette har en avskrekkings­effekt. Da boten ble kjent, steg aksjene i Yara, mange hadde forventet at den skulle bli høyere. Høyst sannsynlig var fordelen de oppnådde i Libya av langt større verdi enn boten.
 
Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg liker å lese. Siste var første bind av Knausgård, bøker jeg ikke trodde jeg skulle lese. Men to amerikanske kamerater nekter å snakke med meg om jeg ikke leser dem. Boken er overraskende mye bedre enn jeg hadde trodd, i min overfladiske snobbenhet. Min amerikanske venn som er psykolog, mener den har en enorm, dyp psykologisk innsikt. Piketty er også lest, både boken og tegneserien.

Hva gjør deg lykkelig?

– Lange turer på ski eller på brett i Wyller og lange løpeturer. Og at det går bra for andre folk jeg er glad i.

Hvem var din barndomshelt?

– Det må ha vært en musiker, Otis Redding eller James Brown. Og litt senere Jimi Hendrix.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke klarer å være et bedre menneske overfor andre.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Går på bar med gode venner. Vi prater mye, blir tørre i halsen og tar en øl og flere. Å skeie ut er en nødvendighet. Nytelsen kommer først, kostnaden etterpå.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Veldig mye, som sosial urettferdighet. Jeg blir lei meg når folk sier verden er god. Det er så mange gode mulige liv som leves for kort og for brutalt.

Er det noe du angrer på?

– Masse. Jeg vil ikke angre om det ikke får betydning slik at feilen rettes opp og jeg handler annerledes etterpå. Min grunnleggende holdning som radikal på 70-tallet var riktig, men jeg angrer på at jeg så lett godtok dogmatikken og de slagordpregede løsningene, uten å være kritisk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Er livredd for å stå fast i heisen, men det er mange her på huset jeg ville gått opp i tiende etasje med.

Mer fra Dagsavisen