Navn i nyhetene

Unyansert ordbruk

Hilde Sollid er bekymret over ungdoms språkbruk.

Hvem: Hilde Sollid (47)

Hva: Professor i nordisk språkvitenskap.

Hvorfor: Bekymret over ungdoms språkbruk.

Hvorfor er det et problem at språkbruken blant ungdom har blitt røffere?

– Fordi det kan gå ut over noen. Det at man bruker begreper om grupper i samfunnet som skjellsord, gjør noe med hvordan vi ser på disse menneskene og hvordan vi tenker om likeverd.

Du sier at du tror ungdommen er klar over at språket er stygt, men ikke nødvendigvis hva ordene de bruker betyr?

– Begreper har en grunnbetydning, men når man lærer et begrep er det ikke sikkert at grunnbetydningen videreformidles. Det ser ut til at barn og ungdom forstår at et ord kan være røft og ha en negativ betydning, men de ser ikke nødvendigvis alle nyansene eller hvordan ordet har blitt brukt før. Et ord kan bety forskjellige ting for forskjellige personer i ulike grupper.

Kan du gi et eksempel?

– Et ord som ungdommene bruker er at noen er «ei hore», eller oppfører seg «horete». Man skjønner at det er en beskrivelse av jenter eller damer, men det er ikke sikkert at man er klar over at utgangspunktet for ordet er å beskrive en person som selger seksuelle tjenester. Å kalle noen for hore er ganske negativt og det kan være problematisk å bruke ordet overfor folk man ikke kjenner så godt. Det gjelder også for ord som «jøde», «homo» og «same».

Men er det ikke en litt enkel forklaring å si at ungdom ikke forstår?

– Jeg tror de har en fornemmelse av at det ikke er et positivt ord, men det kan være man skaper seg en ny betydning av ordet som er annerledes enn andre sin. Et godt poeng Anna Birgitta Nilsen (språkforsker ved Oslomet. journ.anm.) har, er at «en spade ikke er en spade». Ord kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker. Ord kan være veldig krenkende for dem som tilhører den gruppen som omtales. Det er ikke nødvendigvis vondt ment, men de som bruker ordet har ikke oversikt over hva det kan ha å si for andre.

Du mener dette også er et problem generelt i offentligheten?

– Ja, jeg synes at debattklimaet som vi ser i dag kan være ganske problematisk. Det er mange som opplever at måten vi debatterer på gjør at det er vanskelig å engasjere seg i debatten. Istedenfor å beskrive handlinger, beskriver man personer. Det gjør noe med hvordan vi forholder oss til hverandre i debatten. Da har man et problem. Jeg synes de siste månedene i offentlig politikk gir eksempler på det. Men nå sier jeg ikke at man generelt bruker denne type begrep i den offentlige debatten.

Hva gjør deg lykkelig?

– At hverdagslivet er bra.

Hvem var din barndomshelt?

– Da jeg var ung spilte jeg håndball. Hanne Hegh, var ikke hun en av de store håndballspillerne på den tiden tro? De kvinnelige håndballspillerne har vært interessante og inspirerende.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har hatt stor glede av å lese de tidlige romanene til Knut Hamsun. Pan er en bok jeg har brukt mye tid på og diskutert mye.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg kunne gjerne stått fast i heisen med hun som er en så dyktig ungdomsdebattant, Sumaya Jirde Ali.

Mer fra Dagsavisen