Tryggest i skogen

Hvem: Trude Myhre (40)

Hva: Skogsbiolog i WWF Norge.

Hvorfor: Må forklare oss hva den tørreste sommeren på mange generasjoner gjør med skogen og naturen.

Det ble ikke den beste sommeren for skog, dette?

– Neeei. Altså. Trærne klarer jo en tørkesommer. Men hvis vi får mange sånne på rad, kan det gå skikkelig dårlig. Store endringer i været kan være dramatisk når det kommer mange ganger på rad. Samme med insektangrep, forresten.

Samme med skogbrann også?

– Ja. Men egentlig trenger jo skogen brann. Problemet nå er det at det er veldig lite naturlig skog igjen. Så de små flekkene vi har med naturlig skog er veldig sårbare. For artsmangfoldet er det ikke så farlig om det brenner litt i plantasjeskogen. Men det er veldig viktig at verneområdene våre er så store at de kan tåle en brann.

Er de så store? Skogene?

–Nei. Noen nasjonalparker er ganske store. Og så er det noen store naturlige skoger i Russland.

Aiai. Vi må stole på Putin for å opprettholde mangfold? Den så jeg ikke komme.

– Vi må pushe Putin også. Han har ikke verna så mye i det siste. Men WWF i Russland har et godt forhold til den russiske staten. Det skjer bra ting.

Hva gjør skogbrann og tørke med skogen?

– Begge deler er jo ekstreme forstyrrelser som er drepende for mye natur. Men noe av naturen trenger brann. Rundt omkring er det jo trearter som ikke åpner seg uten brann. I Norge har vi furu, for eksempel. Den vokser som den gjør fordi den tåler brann.

Hva? Gjør furu?

– Ja, den er rett og slett branntilpassa. Den er helt tom for bar helt opp til toppen. Så når det kommer en skogbrann gjennom en furuskog, så overlever skogen helt fint. Mange gamle furuer har brent både to og tre ganger.

OK, det er faktisk ganske rått.

– Vi har arter som lever av brann også. Lys brannstubbelav, for eksempel, kommer bare etter brann. Den liker seg på stubber av gamle furutrær som har falt ned og så brent. Den er veldig sær. Men for å bevare den må vi ha skogbrann.

Er ikke det litt som å bevare polio?

– Nei. Polio er jo bare en sykdom. Lys brannstubbelav kan jo kanskje ... kurere kreft? Vi kan ikke utrydde arter bare fordi vi ikke veit hvilken funksjon de har.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug.

Aha! En øko-terrorist! Er du sånn?

– Jeg skreiv særoppgave om den på videregående. Da fikk jeg spørsmål om det etterpå, og synes det var vanskelig. Nå synes jeg ikke det. Det går jo an å gjøre noe for naturen og klimaet uten å ty til vold.

Du er mer en miljø-sosialdemokrat?

– Det høres jo kjedelig ut. Men jeg er en som sier ifra.

Så er det kanskje forskjell på skogsnæringa i Norge og i Amazonas?

– Nei, det er helt likt. Det er industri og hogstmaskiner og skogsbilveier. Sånn er det over hele verden, fra Amazonas til Andebu. Men jeg må si en bok til: I Raushetens tid, av Kathrine Aspaas. Den handler om at verden faktisk blir et bedre sted. Den har vært utrolig viktig for meg, så jeg kan holde ut. Vi kunne jo lett blitt som Mino i Mengele Zoo alle sammen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er skogen det da, veit du.

Det er bare noe du sier. Skog er hjortelusflue og flått og barnål i underbuksa.

– Jeg elsker barnål i underbuksa. Jeg må være ute så mye som mulig. Ellers blir jeg sjuk.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke flytta på landet før.

Men de sier by er mer klimavennlig?

– Vi skal jo dyrke mat i Norge, og bønda må ha samfunn rundt seg. Alle kan ikke bo i by.

Men bor du på landet fordi du mener det er viktig, eller på grunn av trivsel?

– Det er et trivselsvalg. Jeg har venninner som ikke tør å sove i skogen en natt, men som gjerne går aleine gjennom Oslo sentrum om natta. For meg er det mye skumlere.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Bent Høie. Han er vår folkehelseminister, og må forstå at skog er viktig for folkehelsa. Selv i byen trives jo folk bedre når det er trær der.