Trues med koffein

Mads Bækkelund er særdeles oppgitt over at folk putter i seg kjemisk usunn energidrikke. Og laget sin egen. Nå har han fått pekefingeren av Mattilsynet.

Navn i nyhetene

 

Hvem: Mads Bækkelund (52)

Hva: Kaptein, reder TV-serieskaper – og utvikler av Norwegian Energy, en energidrikk som utfordrer Red Bull, Monster og Battery.

Hvorfor: Produseres på Aass Bryggeri og distribueres flere store dagligvare-, kiosk- og bensinstasjonskjeder.

Gratulerer med gjennomslag hos store kjeder som Deli de Luca og Circle K. Hvordan har du jobbet for å få det til?

– Jeg tar kontakt direkte, og forteller dem historien bak engasjementet, og hvor oppgitt jeg er over at folk putter i seg kjemisk usunn energidrikke. Det var på en av turene NRK har filmet der jeg var kaptein at jeg ble så fed up av alle som helte innpå – det er så teit! I tillegg til at det smaker kunstig og gurkemeiete, er det verste med disse drikkene koffeinet som pumper opp hjerterytmen – og at folk tror det det skal være sånn!

Hva gjør du annerledes?

– Hva er det som gir energi? Til sjuende og sist er det kun sukker som gjør det. Men jeg bruker ikke kjemisk sukkersyre som de andre, men fruktsukkeret som er naturlig i frukten som er i drikken. Energidrikke er også synonymt med å gi et kick, og jeg bytter ut koffein med ingefær, den gir «beskjed» til hjertet om å stå på. Koffein derimot «stjeler» energi: du tror du har fått mer, men i virkeligheten er det jo ikke slik. Nå er Mattilsynet på meg – for at jeg skal få kalle det energidrikk, pålegges jeg å legge til koffein – det er et EU-krav! Men er det koffeinet som gir drikken energi? Nei! Den gir null! Så det nekter jeg.

Du sier familieeide Aass i Drammen «ga drikken din et hjem» og er best i Norge. Hva er det som matchet det du sto for så godt der?

– Jeg har ikke veldig mye kunnskap om drikke- og bryggerinæring, og den første produksjonen lagde jeg på et lokalt safteri her i Sogn og Fjordane, Balholm. Det var hyggelige karer og det smakte godt fra dag én – men da jeg skjønte at produktet hadde en større framtid, tok jeg kontakt med flere større bryggerier. Møtet mellom Christian August Aass og Mads Bækkelund skulle vare et kvarter, men endte med å bli noen halvtimer. Vi gikk gjennom bryggeriet, og jeg sa: Her vil vel kommunen snart ha boliger? Hø! sa han, i denne byen ska det være bryggeri, og det skal ligge her! Både han og broren, og flere i organisasjonen skjønte hva jeg sto for og ga meg respekt, de er fagfolk og en familie byen skal være jævla stolt over. Og bryggeriet vil stå i ti millioner år. Minimum!

I høst skal ut på turné med kiteren Kari Schibevaag. Hva skal dere gjøre?

– Kari er minst åtte ganger verdensmester i kiting, står på både vann og snø. Vi prater en del. «Vet du ka eg har lyst til!» sa hun til meg, hun ville reise rundt på skoler og snakke om hvor unødvendig mobbing er. Mens jeg ville gjerne startet et parti, bare for å få inn et sunt varmt måltid midt i skoledagen. Om vi kunne få bakt det inn? «Det fikser me», sa hun. Jeg har et bittelite busselskap, og har kjøpt en campingvogn, så nå håper vi folk vil ta imot: «Ikke mobb, og slutt med sjokomelk i storefri!». Det norske kostholdet er for jævlig. Jeg er ofte ute i butikker og tester det vi selger, og senest i går traff jeg en kar som utbrøt: «Æsj! Det smaker sunt!». Han måtte kjøpe seg en Red Bull, mente han...

Som sønn av pianist Kjell Bækkelund og skuespiller Rut Tellefsen har du kanskje havnet et stykke unna stammen yrkesmessig – men din rikholdige cv bekrefter i hvert fall at du er kreativ! Hvordan blir man så fri fra konvensjoner og forventninger?

– Min far har gitt meg veldig mye god tid i en barndom med mye spenning, vi var i Afghanistan tre ganger før jeg fylte ti, Iran fem ganger... Noe av dette jeg ønsker jeg også å fortelle på turneen – du må å ut og prøve deg selv! Samfunnet er mer og mer prosedyrestyrt, og uten riktig blåfarge på skjorta er du ute. Man fjerner kreativitet! Det er ikke en livsform for meg. Samtidig er jeg jo også kaptein, det innebærer også mange prosedyrer og kurs, ikke sant? Så regler er også en side ved eventyret når jeg seiler langs kysten – men det er ikke dét som styrer min hverdag, og det jeg utvikler.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Arto Paasilinnas «Kollektivt selvmord».

Hva gjør deg lykkelig?

– At andre mennesker har det bra er en stor drivkraft. Og at ting går framover!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er ikke happy hvis jeg ikke får gjort det jeg vil. Da blir jeg sur på meg selv. Når du jobber så selvstendig som jeg gjør, må du ha streng kustus og i mange tilfeller må du tvinge deg selv. Vi diskuterer for øvrig hele tida hva som er mest ekstremt av basehopp og måten jeg lever på!

Du omgir deg jo med ekstremsportutøvere, svært disiplinerte og trent på nettopp dette. Driver du med det selv?

– Nei, men jeg har tenkt å ta hoppelappen, altså speed diving. Det er som hanggliding, men med en skjerm du styrer. En gang akte jeg ned Lyngsalpene på akebrett, et sånt fra Biltema til 49 kr. Det føltes som å sitte i en heis – idet vaieren ryker. Etterpå husker jeg at en av de virkelig store utøverne sa: Å ake ned Lyngsalpene er idioti, men det er fet idioti!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Petter Northug. Jeg skulle spurt ham hvorfor han drikker den jævla energidrikken han fronter. Herved utfordret!