Trives i et kulturhus

Hvem: Arne Nøst (56)

Hva: Tidligere teatersjef ved Rogaland Teater. Har nå blitt ansatt som teatersjef ved Riksteatret.

Når gikk du av som teatersjef ved Rogaland Teater?

– Jeg sluttet der på nyttårsaften ved midnatt. Så det var fint.

Når starter du som teatersjef for Riksteatret?

– Jeg starter jo allerede nå med å planlegge, men jeg begynner på fullt fra høsten. Også tar jeg over ansvaret for alt i april neste år.

Flytter du, eller kommer du til å pendle?

– Jeg må nok flytte. Det er en fast stab på cirka åtte personer som jobber i Oslo, så der er det daglige ting. Men jeg kommer jo til å kunne reise mye med jobben. Det skal jeg benytte meg av og lage samarbeid. Kanskje med Rogaland Teater.

Hvordan blir det å flytte?

– Jeg har jo bodd i Oslo i sånn 14–15 år før, så den byen kjenner jeg sånn sett. Men det blir litt vemodig å dra fra Stavanger og fra den deilige naturen. Men jeg kan jo bare komme tilbake. Lage noen langhelger og sånt.

Hvordan endte du opp med jobben som teatersjef?

– Det var noen som spurte meg om jeg kunne tenke meg å søke. Det gjaldt egentlig med både Rogaland Teater og Riksteatret. Det var folk der som spurte om jeg kunne tenke meg det. Også måtte jeg tenke på det. Og så har jeg tenkt, også har jeg søkt.

Hvordan har det vært å være teatersjef for Rogaland Teater?

– Det har vært veldig fint. Det har vært alt fra en fest, til at det har vært interessant. Det har aldri egentlig vært en nedtur eller skuffelse på noen måte, og det handler mest av alt om folkene som jobber på Rogaland Teater. Der er jo der ting skjer i teateret. Det er også et veldig fint publikum her. Så ja, det har vært superfint, spennende og rart.

Du har jo jobbet veldig mye med kultur, på veldig mange ulike plattformer. Hvilken plattform har du trives mest med?

– Jeg trives nettopp med mange plattformer. Jeg liker å bo i det kulturhuset med ulike etasjer og ulike trappeløp. Da kan jeg bevege meg mellom dem.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den boken som har betydd mest for meg i forhold til at kunst og en slik kunnskap kan virke vekkende; da var jeg 16 år og leste Bjørneboe og «Bestialitetens historie». Jeg ville nok hatt en helt annen opplevelse hvis jeg leste den i dag, men den gang da var det en veldig sterk leseopplevelse. Nå høres jeg veldig gammel ut, men jeg synes også det var helt fantastisk å lese «Sult» i samme tidsperiode. Da kunne jeg liksom akseptere det gamle språket, som også Bjørneboe har. Jeg har lest mye bra samtidslitteratur, men de bøkene som gjør mest inntrykk, er de du har lest tidlig i livet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det å føle at en deltar sammen med andre og at det gir mening, gir en lykkefølelse. Du har også kjærlighet og etterhvert også tur i fjell og utmark og kajakk, som også gir sånne endorfin-opplevelser.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg synes jo det å mislike ting ved seg selv, er feil beskrivelse av det å kunne leve med seg selv. Så ordet har noe feil ved seg. Hvis du misliker, kan det hende du hopper over det å være villig til å forstå. Men hvis det skulle være noe, skulle jeg kanskje ønske at jeg var modigere. Tørre å ta større sjanser. Men jeg liker jo at jeg er forsiktig og.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Altså akkurat nå i den tiden vi lever i, så skeier jeg ut med å konsumere sånn fem episoder fra en strømmetjeneste. Og med god samvittighet. Det er utskeiing. Nå har jeg akkurat begynt på første sesong med «True Detective». Det lover bra det altså.

Er det noe du angrer på?

– Absolutt, men da må vi nesten ha et eget bilag.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hadde jeg forstått dansk godt nok, ville jeg hengt i den heisen med Søren Kierkegaard. Men bare hvis han snakket litt forståelig dansk. Da skulle han forklart meg hvorfor han tenkte som han gjorde på den tiden.