Tove Smaadahl: – Jeg har ikke lyst til å ødelegge mitt dårlige rykte, men nei, jeg hater ikke menn.

– Jeg er blitt drapstruet også. I gamle dager fikk vi dritten på telefaks.

 

Hvem: Tove Smaadahl (64)

Hva: Leder Krisesentersekritariatet

Hvorfor: Oslo krisesenter feirer 40-årsjubileum
 

Du har sagt at krisesentrene er det viktigste sosialpolitiske tiltaket som er satt i gang for kvinner siden andre verdenskrig?

– Ja, og dessverre bor det like mange kvinner og barn på norske krisesentre som det gjorde for 40 år siden. Det eneste som har endret seg er den etniske sammensetningen. Og rundt en tredjedel av minoritetskvinnene har vært gift med etnisk norske menn.

Å bli utsatt for vold er ofte forbundet med skam. Hvorfor er det sånn?

– Det er nok fordi vold i nære relasjoner blir utøvd innenfor hjemmets fire vegger, og de aller fleste ønsker å framstå som at der er alt bra.

Fysisk vold utøves av begge kjønn, men oftest av menn. Hvorfor slår menn?

– Noe skyldes de usynlige, patriarkalske strukturene eller oppvekst i dysfunksjonelle familier. Og så er det avmakt, det samme som du ser hos dem som er sintest i kommentarfeltene.

Kan en som er voldelig endre atferd?

– Ja. De som jobber med Alternativ til vold har tilbud som kan hjelpe mange. Vi må ikke miste troen på folk.

Skam er et begrep som fortsatt rammer folk?

– Ja, og kvinner spesielt. På femtitallet ble kvinner med utagerende seksualitet institualisert. Men den dag i dag blir kvinner oppdratt med spesielle normer for atferd, der man til og med blir pålagt ansvar for det andre gjør – som for eksempel i voldtektssaker. «Gikk jeg for lettkledd?» «Drakk jeg for mye?» er spørsmål voldtatte kvinner fortsatt stiller seg.

Har du følt skam selv?

– Ja, jeg kan huske at min far pleide å si til meg: «At du ikke skjemmes!» dersom jeg hadde gjort noe galt. Jeg kan ikke huske at han sa det til brødrene mine. Det provoserte meg.

Du er blitt kalt selve reinkarnasjonen av statsstøttet, organisert mannehat?

– Jeg er blitt drapstruet også. I gamle dager fikk vi dritten på telefaks. Man må prøve å heve seg over det.

Har jobben gjort at du hater menn?

– Jeg har ikke lyst til å ødelegge mitt dårlige rykte, men nei, jeg gjør ikke det. Svein, som jeg har vært gift med i 47 år, får fortsatt spørsmålet om hvordan han har holdt ut. Det hender folk har sagt: «Jeg trodde du var så sint, men du er jo hyggelig, jo».

Wow, du har vært gift med samme mann i 47 år?

– Ja, og han har måttet tåle mye drit. Som da jeg sa at jeg syntes ekteskapet var oppskrytt, he he. Men jeg har også måttet svelge noen kameler. Det er derfor jeg er blitt litt krokrygget.

Mener du ekteskapet er oppskrytt?

– Ikke for alle. Levekårsundersøkelser viser at gifte menn har det best. Så kommer kvinner som lever alene. På tredjeplass gifte kvinner.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Eva Lundgrens «I herrens vold» var en øyeåpner om overgrep i lukkede kristne miljøer.

Hvem var din barndomshelt?

– Ingen. Men det er mange jeg ser opp til. Som Unni Rustad, Eva Lundgren, folka i Ottar – alle kvinnene som har gått foran i likestillingskampen og har måttet tåle trøkket.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Pusler i hagen. Slår ihjel frustrasjoner med å spa i jorda.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Uff nå begynner jeg å grine. Unni Kiil som drev ROSA-prosjektet for kvinner utsatt for trafficking. Hun gikk dessverre bort for noen år siden. Et rausere og morsommere menneske kan jeg ikke tenke meg.