Tørstens forkjemper

Erlend Vagnild Fuglum er oppgitt over sukkeravgiften og handelslekkasjen han mener den fører til.

Hvem: Erlend Vagnild Fuglum (41)

Hva: Direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD).

Hvorfor: Oppgitt over at avgifter ødelegger for produksjonen av norsk drikke.

Igjen kan vi lese om rekorder i svenskehandelen og at det stadig pantes flere svenske brus- og ølbokser i Norge. Hva betyr dét?

– Dette er jo det siste i en lang rekke eksempler på at grensehandelen fortsatt vokser. Det er et alvorlig problem for drikkevareprodusentene og hele næringsindustrien i Norge. Vi taper investeringer og arbeidsplasser til Sverige. Jeg begynte i denne jobben for noen få måneder siden, og har allerede sett flere rekorder i svenskehandelen. Dette går bare én vei, og spørsmålet er når vi når taket og når politikerne innser at dette er et samfunnsproblem.

Hva er årsaken til denne sterke veksten?

– Det er sammensatt. Det meste ligger nok i økningen av sukkeravgiften på over 40 prosent, nærmest over natten. Det fører flere over grensen, og når de først er på handletur, handler de mye. Vi har mange ulike kilder på dette, men mye tyder på at veksten i alkoholfrie drikkevarer er større enn den generelle veksten.

Hvor mange svenske bokser ble levert i norske panteautomater i fjor?

– Hittil i år 6,5 millioner svenske brusbokser, noe som er det høyeste tallet noensinne. I tillegg kommer nesten like mange ølbokser. Dette er også første gang det registreres flere brus- enn ølbokser i panteautomatene. Sukkeravgiften sluser handelen over grensa.

Men det utbetales ikke pant for disse boksene?

– Det betales generelt ikke pant for svenske bokser i norske automater. Det er kun noen få produkter som gir pant både i Norge og Sverige. Men boksene blir registrert som svenske i automatene, og behandlet på samme måte som norske når de resirkuleres. Så du gjør miljøet en tjeneste når du leverer dem inn.

År etter år slås det rekorder i grensehandelen. Hva bør politikerne gjøre for å sørge for at pengene blir i Norge, og ikke går til Sverige?

– Det viktigste er at politikerne skjønner at forskjellen på avgiftene mellom Sverige og Norge ikke kan være for stor. Vi har egentlig ingen fortrinn når det gjelder å produsere drikkevarer i Norge. Vi kan leve med at vi har et høyere kostnadsnivå i Norge, men etter de siste avgiftsøkningene har forskjellen blitt enorm. Svenskene har ingen avgifter på brus, vi betaler mer enn seks kroner per liter. På øl er norske avgifter mer enn dobbelt så høye som de svenske.

Du er sjef for Bryggeri- og Drikkevarenæringen. Hva slags øl foretrekker du selv?

– Det er nesten farlig å si, siden jeg skal representere alle i næringen. Men jeg har en forkjærlighet for Drammens småskalabryggeri, Haandbryggeriets «Hesjeøl». Den har litt røykaroma, sterk nok til at den er tydelig og mild nok til at den ikke blir besk. Men dette er ikke et øl man drikker litervis av.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da vil jeg trekke fram Knuts Hamsuns «Pan» og August-trilogien. Jeg liker Hamsuns karakteroppbygninger.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er rett og slett å se på smilet til dattera mi på to måneder. Det er helt hypnotisk.

Hvem var din barndomshelt?

– Robin Hood. Jeg var utrolig opptatt av ham på barneskolen. Han tok fra de rike og ga til de fattige. Tross inspirasjonen, endte jeg ikke opp som sosialist – men jeg mener små forskjeller er et hederstegn på det norske samfunnet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Oi. Det kan være mange ting. Egentlig må vi slutte med å være så opptatte av vi misliker ved oss selv. Alle har vi gode og dårlige sider. Det er summen som gjør mennesket.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kan jeg spontant samle en gjeng venner og lage en «festival», det vil si ta en pub-til-pub-runde. Og den årlige konserten med Åge Aleksandersen og Sambandet på Rockefeller i september. Det er nå en snart ti år gammel tradisjon.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– For lokaldemokratiet og alle som stiller opp. Lokalpolitikeren er selve superhelten i demokratiet. De bruker sin fritid til å gå igjennom tusenvis av sider med saksdokumenter, de tar vanskelige valg på vegne av oss alle og alt de får tilbake er stort sett kjeft. At noen tar på seg den oppgaven skal vi være takknemlige for.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er mer opptatt av å lære og å bruke erfaringene mine til å se framover. Det er ingen grunn til å dyrke angerfølelsen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– For å fortsette med tankerekken fra demonstrasjonstog-spørsmålet: John Neergaard, som var formannskapslovens far tidlig på 1800-tallet. Han kjempet mot embetsmennene og for at vanlige folk skulle ha innflytelse på lokaldemokratiet.