Navn i nyhetene

Tom Egeland har et ungt selvbilde

Forfatter Tom Egeland føler seg ung til sinns, men fødselsattesten forteller ubarmhjertelig at han fyller 60 år i dag.

Tom Egeland (60 år)

Forfatter og journalist

Fyller 60 år i dag.

Gratulerer med 60-årsdagen. For å si det på sportsspråket: Hvordan føles det?

– Å runde 60 føles uvirkelig. Jeg har ikke et selvbilde som en 60-åring. Det høres ut som en gammel, litt grå mann med stokk, og fjernt fra mitt eget selvbilde. Årene går og man har i alle år hørt at eldre mennesker sier de føler seg som 20-åringer. Da oppdager man jo selv etter hvert at det stemmer. Jeg står her litt måpende og spør meg selv, hvor livet ble av?

Er det ikke litt skremmende å bli 60. Spør for en «venn» som blir 60 13. september?

– Jeg tenker at når man blir 60, da drar man på årene. Da jeg ble 50 ble jeg bare godt voksen, og skjøv skjøv forestillingen om «å være gammel» frem til 70. Jeg har gode venner som er 70, og som ikke fremstår som gamle, og som selv ikke føler seg som gamle. Så nå ser jeg vel på 80 år som gammel. Når jeg selv blir 70, så er det å være gammel 90.

Hvordan feires dagen?

– I all enkelhet hadde jeg nær sagt. Jeg feirer 60-årsdagen ved at vi har invitert de tre barna og tre barnebarna våre ned til huset vi har leid i Sitges utenfor Barcelona. Her skal vi være sammen i to uker og kose oss. På selve dagen skal vi være på en trivelig argentinsk biffrestaurant her i Sitges. Vi har allerede vært der og prøvesmakt menyen. Av natur er jeg en mann som misliker mye oppmerksomhet og jubalong rundt meg, og ønsker å holde en lav profil. Tidligere har jeg rømt fra feiring av runde dager. Jeg har aldri vært noe glad i det, og blir brydd når kelneren kommer inn med kaker og fyrverkeri.

Vi heter begge Tom, vi er begge født i 59, vi er begge oppvokst i Groruddalen, vi har begge bodd på Kalbakken og vi har begge vært journalister i Akers Avis og i Aftenposten. Du ble en prisbelønt og berømt forfatter. Jeg fortsatte som journalist. Hvor tror du det gikk galt for meg?

– Du har jo jobb i Dagsavisen, så det kan da ikke ha gått så galt. Jeg var privilegert som kunne selv velge å slutte som journalist i 2006. Dette var rett før mediemassakren med nedskjæringer og oppsigelser startet. Jeg kunne velge om jeg ville fortsette som nyhetssjef i TV 2, eller starte en ny karriere og bli fulltidsforfatter, noe som i alle år hadde vært min store drøm. Jeg ble journalist for å kunne leve av å skrive, og jeg skrev bøker i mange år før jeg begynte å selge så bra at jeg kunne leve av det. Jeg har hatt flaks i livet, og drømmen er blitt virkelighet. Jeg skrev i mange år uten nevneverdig suksess, men ga aldri opp. Til slutt fikk jeg lønn for strevet, og begynte å selge bra.

Du har et stort og rikt forfatterskap bak deg, og kom så sent som i mars ut med den kritikerroste boka «Falken». Har du flere bøker på gang?

– Jeg har alltid bøker på gang. Når jeg kommer hjem etter ferien, er det full fart med neste års roman. Det er fortsatt en kriminalroman, og det er en frittstående kriminalroman.

Hvilken bok er du mest fornøyd med?

– Jeg har skrevet et 20-talls bøker, men klarer ikke selv å utpeke en favoritt selv om jeg har fått spørsmålet mange ganger. Det er som å spørre hvem av barna du er mest glad i.

En kollega fortviler over at du skriver bøkene dine i presens, og synes de er tunge å lese. Hva har du å si til han?

– Det er ikke riktig at jeg skriver alle i presens. Jeg har gjort det i en håndfull bøker. Noen av dem har jeg skrevet som et litterært eksperiment. Å skrive i presens legger mange rammeføringer for hvordan man kan skrive. I presens handler det bare om det som skjer akkurat nå. Som forfatter vet man ikke hva som vil skje i morgen eller neste uke. Litterært er det en utfordrende tempus å skrive i.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er et vanskelig spørsmål. Sier Bibelen, selv om jeg selv ikke tror på den.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å nyte de små øyeblikkene.

Hvem var din barndomshelt?

– Hardyguttene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er fryktelig rastløs, utålmodig, og usosial. Nå er jeg blitt 60, og vil ikke bruke tid på å bli en bedre utgave av meg selv.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Sjelden jeg gjør det. Jeg er ingen festtype, så det å skeie ut for meg betyr gjerne en bedre middag og noen glass med gode venner og kolleger.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg går aldri i demonstrasjonstog, men urettferdighet provoserer meg.

Er det noe du angrer på?

– Nei. Alle har vi gjort dumme ting i livet, men jeg har aldri gjort noe så dramatisk at jeg føler behov for å angre. Livet består av gode og dumme avgjørelser.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Indirekte så kan jeg egentlig si meg selv som 20-åring. Da kunne jeg fortalt meg selv av livet ville være mye enklere hvis du lærte å gi litt faen.

Mer fra Dagsavisen