Tar med Drops i heisen

Nina 
Johnsrud (53)

Journalist i Dagsavisen

Fikk Fritt Ords Honnør for modig journalistikk.

Før helgen fikk du Fritt Ords honnør for modig journalistikk etter at du har skrevet om ekstreme islamister i Norge, med den konsekvens at du mottok en trussel. Hvordan føles 
det å bli hedret?

- Det er en utrolig anerkjennelse av den jobben jeg har gjort, og av at jeg har valgt å stå fram. Samtidig har mange kolleger fortsatt å holde trykket oppe i dekningen. Det har kommet flere avsløringer av voldsforherligende, militante islamister i gruppa som kaller seg Profetens Ummah, og det er betryggende. Det føles trygt at kolleger står sammen.

Du har fått bred støtte etter at du sto fram med truslene, og har sagt at det verste var de to ukene før det ble offentlig kjent at du var truet. Hvorfor er åpenheten viktig for deg?

- Jeg mener den eneste måten å møte trusler på er å være åpen. Hvis journalister lar seg true til taushet oppnår de akkurat det de ville.

Hva slags reaksjoner har du fått?

- Det har vært mye, og utelukkende positivt. Det begynte med en varm mail fra Mads Nygaard, vår tidligere direktør. Han er sønn av forlagssjef William Nygaard, som ble utsatt for et attentat etter utgivelsen av Salman Rushdie på norsk. Siden har innboksen vært stappfull av tilbakemeldinger fra alt fra venner, kolleger og lesere til folk jeg intervjuet i 1980. Helt uoppfordret startet en ung jente en Facebook-gruppe for meg som heter «Vi tier heller ikke, Nina». De spøkte med at målet var å bli større enn gruppa som kaller seg Profetens Ummah som da hadde 555 medlemmer. Nå er vi snart oppe i 1.200.

Du er også tidligere blitt alvorlig truet - i 2006 ble det avfyrt fire skudd mot boligen din. Har du vurdert å slutte å dekke disse miljøene?

- Tre trusler har vi anmeldt mens jeg har vært i Dagsavisen. NJ la nettopp fram en trusselundersøkelse, som viser at mange journalister blir truet. Nei, jeg har ikke vurdert å slutte å jobbe med krim på grunn av trusler.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «Tilværelsens uutholdelige letthet» av Milan Kundera. Men så sluker jeg krim. Stig Larssons «Menn som hater kvinner»-trilogi med underdogen Lisbeth Salander i front. Bekrefter mitt livsmotto: Well behaved women never makes history.

Hva gjør deg lykkelig?

- Klemmen min yngste sønn gir meg hver morgen. En øl i sola med gode venner. Venninneprat til langt på natt. Samba med brasilianske Paolo og ørten gærne damer. Havet. Himmelen i Son. Den rumenske tiggeren som lyser opp og hilser hver dag jeg sier hei. Og så ble jeg veldig glad da Erik Rudeng i Fritt Ord ringte.

Hvem var din barndomshelt?

- Frøken Detektiv, eller Nancy Drew. Jeg drev og skygget folk selv.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Mange ting. Mot voldtekt, mot ekstrem islamisme, folk som vil kneble ytringsfriheten. Det må med at jeg ikke mener at det denne ekstreme gruppen islamister står 
for er representativt for muslimer 
i Norge.

Er det noe du angrer på?

- Ja. Da TV 2 startet opp, fikk jeg tilbud om å begynne der. Jeg syns det var litt skummelt med TV, men etterpå angret jeg på at jeg sa nei. Det hadde vært en utfordring jeg ville vokst på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Bikkja mi. Drops. Han er en levende alarm.

ingrid.hvidsten@dagsavisen.no