Tar farvel med Tøyen

Stein Olav Henrichsen (65) er direktør ved Munchmuseet. I dag åpner utstillingen «EXIT», som er museets farvel med Tøyen før de flytter til Lambda i Bjørvika.

Nå tar dere et farvel med Munchmuseet på Tøyen før turen går til Bjørvika og Lambda. Føler du vemod eller glede?

– Begge deler. Vi gleder oss til å få et nytt og moderne museum, men det er også vemodig fordi jeg og mange andre har hatt fantastiske kunst- og kulturopplevelser på Tøyen. Museet på Tøyen har betydd mye for mange, og er et nydelig sted med en 56 år lang kunsthistorie.

Utstillingen som åpner i dag tar et farvel med museet på Tøyen, og forteller historien til museet fra 1963 og fram til i dag. Er det egentlig en historieutstilling eller kunstutstilling?

– Litt begge deler. Utstillingen dekker flere temaer, og vi viser fram hva museet har betydd for kunstlivet og samfunnslivet. Vi har et godt utdrag fra åpningsutstillingen i 1963 og mye dokumentarisk materiale som omhandler alt fra Munchranet til hva som har skjedd på forskningssiden, og den store debatten om beliggenhet før museet ble åpnet. Og selvfølgelig en del om Munch og samlingen. Bare tenk på hypen som har vært rundt «Skrik», som er det mest kommenterte kunstverket i hele verden. Det er nå et ikon for Brexit. Det har vært laget dokker, T-skjorter, emojis, skrekkmasker, og nå nylig ble fire Pokémon laget som Skrik-figurer. Pikachu er med i utstillingen nå!

Er det ikke bitte litt trist at dere forlater Tøyen også? Alle skjønner at det ikke er et perfekt museumsbygg, men det har jo sin sjarm og?

– Jo, det er rørende og nostalgisk å forlate Tøyen. Men dagens museum ble bygget i etterkrigsøkonomien, og har gått ut på dato på alle måter. Samlingen vår har en voldsom betydning for hele verden, og må få bedre forhold til lagring, forskning, konservering, og ikke minst til å bli vist fram på en bedre måte. På Tøyen har vi liten og sliten infrastruktur, og dårlige fasiliteter som kafé, butikk, bokhandel og toalettforhold. Det er som å flytte fra et hus du har bodd i lenge og flytte til et nytt. Du har store forventninger til det nye huset, men samtidig er det mye historie der du flytter fra.

Les også: Tøyen skulle få et løft – halvparten av løftene er glemt (+)

Mange av oss tenker jo på tyverier og ran når vi tenker på Munchmuseets historie. I hvor stor grad har det preget museet?

– Vi har også hatt utro tjenere, og et verk har forsvunnet. Jeg tror ranet viste nordmenn hvilken enorm betydning Munch har for verdenssamfunnet, og nordmenn forsto at vi ikke bare tar vare på Munch for oss selv, men for hele verden.

Det har jo vært mye debatt og Lambda, både om lokalisering og ikke minst at fasaden ser gråere og tristere ut enn hva som ble forespeilet. Hva syntes du om Lambda egentlig?

– Jeg er veldig fornøyd. Vi har fått alt vi ønsket oss. Jeg tror ikke folk helt har forstått hva perforert aluminium kan skape. Men debatten har vært ålreit, den har vist oss at Munch betyr mye, også for lokalbefolkningen. Det handler om identitet og historie. Det nye museet blir ikke en videreføring av det gamle, men en helt ny type museum der vi får helt andre muligheter til å skape flotte kunstopplevelser og totalopplevelser. Det er fantastisk at en kommune som har fått så mye juling gjennom tidene for behandlingen av Munch setter av 2,7 milliarder på kommunens budsjett for å gjøre dette. Det er en helt unik investering i internasjonal sammenheng.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg vokste opp i etterkrigstiden, og «Ukjent soldat» av Väinö Linna gjorde et voldsomt inntrykk og skapte en interesse i en formativ fase.

Hvem var din barndomshelt?

– Min far. Han var en veldig stødig, solid og omsorgsfull person, og var alltid i godt humør.

Les også: Overrasket over Lambda-kritikk – tar Munchmuseet i forsvar (+)

Hva gjør du når du skeier ut?

– Å spille tennis eller gå i fjellet føles som å skeie ut. Ellers setter jeg pris på å ta mer enn ett glass med gode venner.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Ytringsfrihet og menneskerettighetene, som ofte blir tatt for gitt. Kunsten er en viktig del av det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kjæresten min. Vi er opptatte og aktive mennesker begge to, og får ikke nok tid sammen. Jeg vil gjerne ha mer tid med henne, gjerne i en heis.