Stilner eldrebølgen

Ingen grunn til frykt, mener Sindre Farstad.

Navn i nyhetene

 

Hvem: Sindre Farstad (32)

Hva: Rådgiver pensjon i Pensjonistforbundet.

Hvorfor: Mener det ikke er noen grunn til å frykte eldrebølgen.

Fram mot 2060 er det ventet at andelen nordmenn over 67 år blir mer enn doblet. Mange har advart mot denne eldrebølgen og påpekt at det kan bli krevende å få dekket utgiftene til pensjoner og pleie- og omsorg for mange hundre tusen flere personer enn i dag. Men ifølge en artikkel i Fagbladet samfunn & økonomi, tror ikke du at de yrkesaktive må forsørge stadig flere uten jobb i årene som kommer. Hvorfor ikke?

– En av årsakene er at det blir galt å sammenligne de over 67 år i dag med de over 67 år i 2060. Fram mot 2060 vil den forventete levealderen for en 67-åring stige med om lag fem år. Vi må kunne forvente at dette kommer blant annet som følge av bedre helse, og at personer i framtiden i gjennomsnitt vil kunne stå noe lenger i arbeid enn i dag. Samtidig viser tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) at antallet barn og ungdom, som også er en gruppe som forsørges, blir redusert målt mot andelen sysselsatte. Disse to faktorene vil dempe de økonomiske konsekvensene av at vi får flere eldre innbyggere. Det er også interessant å være klar over at Norge har blant de yngste befolkningene i Europa i dag, og også er forventet å ha det i 2060.

Ifølge SSB vil forventet levealder for menn øke med nær åtte år til drøyt 88 år fram mot 2060, mens kvinners forventede levealder kan øke med om lag seks år til drøyt 90 år. Hvor lenge tror du det blir vanlig å være i jobb i tiårene framover?

– Folk står i ulike yrker med forskjellige fysiske og psykiske belastninger, så hvor lenge man vil stå vil være avhengig av det. Forhåpentlig vil vi klare å redusere belastningen i det vi anser som tunge yrker i dag, noe som vil gi et viktig bidrag. Samtidig har vi gjennomført en pensjonsreform med levealdersjustering av pensjonene. En person som fyller 65 år i 2060 må på grunn av en høyere forventet levealder jobbe i overkant av fem år lenger enn en som fyller 65 år i dag for å oppnå samme pensjon. Hvorvidt man vil jobbe alle disse fem årene er naturligvis usikkert, men gjør man ikke det, vil man få en lavere årlig pensjon.

Er det gitt at økt levealder vil føre til lengre yrkeskarriere? Vil ikke sprekere eldre heller prioritere reiser og slikt?

– Det er naturligvis ikke gitt for alle, og de fleste står fritt til å ta egne valg. Vi har imidlertid innført en pensjonsreform med levealdersjustering av pensjonene. Det innebærer at hvert årskull må jobbe litt lenger enn det forrige for å få samme pensjon. Dette vil nok bidra til at vi i gjennomsnitt vil ønske å jobbe lenger i framtiden enn i dag, til tross for at mange kanskje helst skulle ønsket en lengre pensjonisttilværelse.

Hvor viktig er det for Norge med flere eldre i arbeidslivet i årene framover? Snakker vi om et være eller ikke-være for det norske velferdssystemet?

– Det vil være gunstig for finansieringen av velferdsstaten dersom pensjonsalderen øker i takt med økt levealder, fordi det gir større inntekter til staten. Samtidig er ikke det den eneste løsningen. Dersom det blir nødvendig, er det fullt mulig å øke skattene og dermed finansiere en like god eller bedre velferdsstat enn vi har i dag. Det høres kanskje ikke fristende ut, men reallønnen er forventet å dobles frem mot 2060, slik at vi i gjennomsnitt kan konsumere dobbelt så mye varer og tjenester som i dag. Dersom noe av dette heller tas ut i offentlig forbruk og noe høyere skatter, vil vi kunne øke både det private konsumet, men i tillegg sikre velferdssystemet.

Er det på tide med et politisk initiativ for å få full oversikt over konsekvensene av eldrebølgen?

– Jeg håper i det minste at argumentene jeg har lagt fram blir lagt merke til, og at det ved utarbeidelsen av fremtidige perspektivmeldinger tas høyde for hvordan den forventede utviklingen i levealder vil påvirke yrkesdeltakelsen til eldre arbeidstakere. Det er usikkerhet knyttet til bærekraften i statsfinansene flere tiår fram i tid, siden små endringer i forutsetningene kan vippe et negativt regnestykke til å bli positivt. Det eneste vi kan være helt sikre på er at anslagene våre ikke vil treffe perfekt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Dagens forvaltning av fripoliser, dog mulig det blir litt dårlig oppmøte.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg ville foretrukket å dele heis med tre personer. Sjefen i (heisselskapet) Thyssenkrupp, en overlevelsesekspert og sist, men ikke minst, en mental coach med klaustrofobi som spesialfelt.