Sterling-sjef Mohamed Fariss: Kunstgressvinneren

Klubben hans, Sterling, har akkurat vunnet kampen om kunstgress på Klosterenga, og får dermed ny hjemmebane.

Hvem: Mohamed Fariss (38)

Hva: Daglig leder i fotballklubben Sterling, som holder til på Grønland i Oslo.
 

Gratulerer med ny kunstgressbane! Nå kommer den, endelig?

– Ja, forhåpentligvis. Den ble jo vedtatt, så i forrige uke fikk vi høre at den ikke var vedtatt likevel. Og så var den vedtatt igjen. Vi smører oss med tålmodighet, klubben er jo 100 år gammel.

Hvordan har livet vært uten hjemmebane?

– Det har ikke vært lett. Vi er 12 lag, med mange utfordringer. Vi må jobbe mye en til en, med sosiale problemer, mot fordommer og med fattigdom. Og så har det vært en utfordring å dra til Ekeberg for å trene og spille kamper.

Helt til Ekeberg? Det er langt.

– Ja. Og det er mye seine kamper. Det kan være vanskelig for jenter med minoritetsbakgrunn. Vi må sørge for at familiene føler seg trygge, og det er mye jobb som mange ikke er klar over.

Spiller dere på grusen i dag?

– Ja, de minste har vært der. De er ikke så veldig fornøyde. Det er grus og stein og ballen spretter fram og tilbake. Og sesongen blir kort. Når det er kunstgress kan du spille om det er regn eller snø.

Naboer i Gamlebyen har protestert mot kunstgresset. Hvordan har det vært?

– Jeg godtar at mennesker er forskjellige og tenker litt annerledes. Skulle jeg tatt alt personlig ville jeg blitt gal. Men kunstgress er ikke farlig. Og når jeg leser i avisa at folk klager over at det blir omvei å gå rundt ... Det er 25 meter! Hahaha. Skal jeg blir sur eller le? Jeg veit ikke altså.

Kommentar: Sorry, sutrete Klosterenga-naboer, dere får null sympati fra meg (David Stenerud)

Svar fra Klosteregas venner: «I sin begeistring for plast tyr Stenerud til det brune plastkortet. Vi kontrer med to grønne»

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Eneste jeg kan komme på nå er Koranen. Den betyr mye for mine handlinger. Jeg er ikke så opptatt av hva andre mennesker sier, men at noen der oppe følger med på meg.


Klosterenga. Foto: Mimsy Møller

 

Hva gjør deg lykkelig?

– Det kan være små hverdagsting, at jeg møter en unge jeg har jobba med tidligere, som alle trodde det skulle gå dårlig med. Og så har det gått veldig bra. Da har jeg det fint.

Hvem var din barndomshelt?

– Faren min. Det må jeg si. Han tok med meg til Norge, til et mulighetsland. Og han forsørga oss og fikk seg jobb sjøl om han ikke snakka så godt norsk eller hadde gått på skole.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg nesten aldri stresser. Men samtidig, når det er kort tid, så stresser jeg som faen. Jeg beregner kanskje ikke tida helt riktig.

Så ... alle står og venter og lurer på hvor det blir av Mohamed?

– Nei, egentlig omvendt. Mange lurer på hvordan jeg klarer å få gjort alle de tingene. Jeg tar meg god tid til alt, selv om fristen er kort. Jeg misliker at jeg elsker å stresse, hvis man kan si det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da møter jeg mine nærmeste venner og finner på noe. Jeg har lært at jo mer man planlegger, jo kjedeligere blir det. Så vi møtes etter jobben og tar det som det kommer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er mye som handler om urettferdighet. Det går jeg lett på. Og kanskje ... abortloven. Det er det jo ikke vi menn som skal ta den største avgjørelsen om. Det er jo kvinner som skal føde. Jeg går for å støtte kvinnene.

Når gikk du sist, da?

– Rundt sommeren en gang. Det var vel en motdemonstrasjon mot noe Sylvi Listhaug hadde sagt.

Er det noe du angrer på?

Å, ja. Men den lista er så lang, den lar vi ligge. Men det kan være noe smått, som at i dag skulle jeg stått opp litt tidligere, og gjort noe fornuftig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Raymond Johansen. Jeg har mye uoppgjort med han.

Haha, skal dere slåss eller noe?

– Neida. Men han lovte å komme hit og besøke oss i Sterling i høst. Han har ikke gjort det ennå.

Hva skal du si, da?

– En del om prioriteringer. Om fritidsklubber og tilbud for unge i Oslo øst. Vi snakket såvidt i sommer, og han mente det var mye flere fritidsklubber enn det er. Vi rakk ikke snakke ferdig. Skulle gjerne stått i heisen med han. Heisen i Rådhuset er gammel, så det er mulig den kan stå?

Tror kontoret hans er i første etasje da.

– Å, det er det? Ja, ja.