Spredt over hele verden

Hvem: Robert Steen (57)

Hva: Byråd for finans.

Hvorfor: Fortalte historien om sin avdøde sønn Mats og han sosiale nettverk som gamer.

Nå er det gått noen uker siden historien om din sønn ensomme liv i rullestolen og hans venner i gamer-miljøet kom ut på nrk.no. Og som er lest over hele verden. Hva tenker du nå, som du kanskje har fått det litt på avstand?

– For det første har det vært massivt. Det ble lest over en million ganger de første fem dagene her hjemme. Så kom svensk TV med historien, så ble det Skavlan. Da eksploderte det. Det gikk videre til Finland og Nederland, før BBC la det ut i sine kanaler. Da nådde det engelsktalende over hele verden. I forrige uke satt jeg i en times langt intervju med BBC World Service, som når halvannen milliard lyttere i India og Nigeria, hvor de er størst. I helgen ble historien spredt over de latinamerikanske landene. Senest i går fikk jeg en melding av Michael Morhaime, som i sin tid etablerte Blizzard, som er et amerikansk spillstudio. Han er det Barack Obama er for politikken, eller Steve Jobs for den digitale verden. De ville ha meg ned til en stor spillmesse i Barcelona i juni. Jeg har nok ikke helt skjønt hva dette er ennå. Jeg har prøvd å forstå hvorfor det er så stor interesse for denne saken. Her snakker vi om millioner som har lest, delt og diskutert dette. Det har vært podkaster og lederartikler. Det har vært et enormt engasjement.

Les også: Derfor vil Martin Kolberg gå til valg på økt skatt (DA+)

Har du kontakt med noen av gamer-vennene hans i dag?

– Ja. Noen av de nærmeste, som også kom i bisettelsen hans i 2014. Noen av dem har jeg kommet veldig nær, særlig to. Lord Protector (kai Simon Fredriksen, som er den eneste andre i dette nettverket fra Norge, og som bor i Oslo. Og Anne, en dame i 60-årene, som er organisasjonspsykolog og entreprenør.

Saken er også blitt oversatt til flere språk, og dere har blant annet deltatt på Skavlan. Hva betyr det for dere som foreldre at saken når så bredt ut?

– Når vi fikk forespørsel fra NRK om vi ville dele denne historien, var hovedtanken at dette ville være til verdi for noen få. En nisjehistorie, langt ned i NRKs menysystem på nett. Det skjedde ikke. Den ble delt 70.000 ganger bare første dagen. Grunnlaget for å dele den, at den hadde en verdi for andre, viste seg å være riktig. Selv har jeg rundet 1.000 brev, meldinger og personlige hilsener. Det har vært tusenvis av kommentarer på nett, og alle har vært positive. Mange fra foreldregenerasjonen, som sier at dette har vært en øyeåpner. Vi har i altfor stor grad fordømt spilling på nett. Jeg har måtte sette meg inn i dette som andre vanlige aktiviteter, som fotball, håndball, og korps. Være der som en deltaker i barnas liv i den digitale verdenen. Fra ungdommen har jeg fått meldinger at det endelig er noen fra voksenverden som setter ord på hvorfor dette er så viktig for dem. Noe som den eldre generasjonen ikke har forstått. På 50-og 60-tallet var det tegneserier som skapte gnisninger mellom generasjonene. Så rock og punk, før vi fikk 90-tallet med video og MTV. De siste 20 årene med data og gaming. Vi blir tatt på senga over hvert fenomen, og vi greier ikke sette ord på det før 20 år senere.

Hva er ditt forhold til gamer-miljøet nå?

– Jeg har nærhet til gamingvennene til Mats. De markerer årsdagen for hans bortgang hvert år på World of Warcraft. Jeg er ingen gamer selv, men blir invitert inn i hans verden de gangene. Men jeg burde vært der mer før han gikk bort.

Hva har denne rørende historien gjort med deg som menneske?

– Ikke så mye selve historien. Det som har formet meg er at vi fikk andre rammer for å leve vårt familieliv. Vi visste at med stor grad av sannsynlighet ville et av våre barn dø før oss. Vi har lærtå sette pris på de korte verdiene. Og mindre om det som skal skje fram i tid. Det andre i vår situasjon og i Mats sitt liv, er at kvalitet er bedre enn kvantitet. Noen få, men gode venner, som han hadde en relasjon til er sterkere enn mange venner.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Avhengig av dagen du spør Tom. Hva kan det være? Nå sitter jeg oppi endringsprosesser, og det jeg henter fram er «Fyrsten» av Niccolò Machiavelli.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er samvær med gode venner og sosiale aktiviteter. Kvalitet fremfor kvantitet.

Les også: – Han skrek: «Er du helt gal?!» Jeg fridde flere ganger etter det (DA+)

Hvem var din barndomshelt?

– Det er banalt nok Peter Lorimer. Mannen med det hardeste skuddet i England på 70-tallet. Leeds’ nummer sju. Jeg er Leeds-fan og skal til England og se dem mot West Bromwich i mars.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er litt for mye en ja-mann. Spør du kona mi, så sier hun at jeg sier ja til alt. Og som Oslos finansbyråd er ikke det den beste egenskapen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drar jeg på fotballtur til Leeds.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg plages mest av urettferdighet på ale nivåer. Enten det er sosialt, basert på kjønn, religion, etnisitet eller andre ting.

Er det noe du angrer på?

– Angre er et så sterkt ord. Jeg vil heller si at skulle jeg få leve en gang til vil jeg trekke erfaringer av hva jeg har gjort, og kanskje gjort noe annerledes.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mine tre brødre. Vi ser hverandre altfor sjelden.