Spire til forandring

Hvem: Hege Skarrud (27)

Hva/hvorfor: Nyvalgt leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire.

Spire ble startet i 2003. Er det vanskelig å være en «tenåring» blant mer etablerte miljøorganisasjoner?

– Spire er, til tross for en relativt ung alder, en tydelig stemme innenfor komplekse og viktige temaer innen klima-, miljø-, og utviklingsspørsmål. Vi har etablert oss som en viktig partner for mange organisasjoner, men også for fagbevegelsen, på grunn av vår pragmatiske tilnærming og faglige styrke. Vi jobber tett med flere eldre organisasjoner som Greenpeace, Natur og Ungdom og El og IT, om mange spørsmål. Jeg tror nok dét er en av de fineste tingene med å jobbe i organisasjoner her i Norge. Samarbeidet på tvers av organisasjoner skjer så naturlig, og vi er flinke til å høste frukter av hverandre og løfte hverandre opp.

Hvor stor er Spire blitt nå?

– 2017 var et år med ekstrem vekst for oss, hvor vi fikk 350 nye medlemmer. Dermed endte vi året med 1.000 medlemmer og 10 lokallag, fra Kristiansand til Tromsø. Målet for 2018 er å opprette enda flere lokallag, og komme oss godt over 1.000 medlemmer. Medlemsmasse er viktig for å vise at mange støtter vårt arbeid og gir oss god slagkraft i møte med for eksempel politikere.

Hvorfor ble det nettopp Spire for deg?

– Jeg oppdaget Spire da jeg startet på masterstudiet i internasjonale miljøstudier på NMBU høsten 2015. Det var den overordnede systemkritikken som gjorde at Spire appellerte til meg. Urettferdighet og miljøproblemer er noe jeg lenge har sett som resultater av dagens rådende økonomiske system, og det var derfor perfekt å finne en organisasjon som jobber for å endre disse strukturene.

Hvilke saker vil du fokusere på?

– Spire har plassert seg godt i debatten om bærekraftig matproduksjon og har vært en viktig aktør i Alliansen Ny Landbrukspolitikk. Jeg ønsker at Spire skal fortsette å være en pådriver for å skape broer og allianser mellom ulike sektorer. At vi skal praktisk ta i bruk vår politikk som ser de store sammenhengene gjennom å forene ulike aktører mot det samme målet - et faktisk bærekraftig og rettferdig verdenssamfunn. Det vil derfor være viktig for meg å rette søkelyset mot hvilke problemer vi står overfor, samtidig som vi er med på å vise til gode løsninger og alternativer til dagens lite bærekraftige systemer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Douglas Adams´ «Last Chance to See» er en av bøkene som ga meg det siste dyttet jeg trengte for å ta opp kampen mot klima- og miljøproblemene.

Hvem var din barndomshelt?

– Blekkulf! Og Melanie C i Spice Girls. Har i ettertid forstått at min fascinasjon for henne nok også hadde noe med min legning å gjøre.

Hva går du i demonstrasjonstog mot?

– Hvor mange sider har vi? Mot patriarkatet, mot oljeboring, mot dumping av gruveavfall, mot landran, mot dårlig landbrukspolitikk, mot undertrykkelse av minoriteter, mot dårlige arbeidsrettigheter, mot økonomisk profitt over mennesker og miljø.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Åh, ingen. En heis i bevegelse med et relativt begrenset tidsperspektiv er liten nok. Men om jeg måtte, kanskje Nikolai Astrup. Det hadde vært artig.