Spioner og raske biler

Programleder i NRK Martin Giæver har en forkjærlighet for forkledninger, glamorøse selskaper og raske biler. Noe som gjør ham til den ultimate spion.

Martin Giæver (39)

Programleder

Klar for ny sesong av «Den ultimate agent» på NRK 1, som sendes 10 lørdager fra 12. januar.

 

«Den ultimate agent». Fortell?

– Det er vel rett og slett det kuleste realitykonseptet, hvor vanlige folk trenes opp til å bli spioner og agenter. Dette er det nærmeste man kommer James Bond. Litt sånn James Bond møter Farmen. «Licence to kill» er ikke en del av konseptet. Noen restriksjoner må vi ha. Innspillingene ble gjort unna i fem uker fra starten av oktober. Nå er det syke mengder råstoff som skal klippes til. Det har vært et stort apparat rundt innspillingen, med små og store kameraer, samt droner. Selv synes jeg fem-seks timer med opptak er mye når jeg filmer selv, men her kan man gange det opp mange ganger. Men de som står bak produksjonen har laget mange store serier, så de har en plan. Det har vært en stor stab, både fra Norge og Ungarn. Grunnen til at vi filmer der er at det ungarske produksjonsselskapet er et søsterselskap av Strix, som produserer serien. Og de fant ut at Ungarn er et bra sted å filme. Mange spionfilmer er tatt opp i Budapest der vi var.

Er dette en opplæring i hvordan man skal bli spion?

– Det som er spesielt er at de får opplæring i de morsomme sidene ved det å være spion. Spionlivet er ikke alltid like glamorøst som på film, i virkeligheten er det mye venting og lesing av dokumenter. Men i dette programmet har vi fokusert på de kule tingene, som forkledning, dirking av låser og raske biler.

Realityserier er ofte veldig regissert, og klippet for å tilfredsstille seerne, og ikke minst sette ting på spissen. Hvordan er det her?

– Jeg opplever norsk reality som ganske ekte. Og jeg kjenner norsk reality godt både som deltaker og programleder. Mitt inntrykk er at de er mer opptatt av å gi deltakerne regi i andre land. Men spillet og reglene er selvsagt satt opp av TV-produksjonen, resten er opp til deltakerne.

Du har erfaring fra en rekke NRK-programmer, som Sommeråpent, Dagsrevyen og FBI. Hva er morsomt. Å være en seriøs nyhetsjournalist eller leder for et realityshow?

– Jeg har vært så utrolig heldig og fått gjøre mye forskjellig, så det er vanskelig å rangere. Jeg har gjort mye kult. Litt rart å si det, men mye av det morsomste jeg har gjort har vært jobb. Jeg liker å leke med forskjellige sjangere, og det å leve i en spionverden i fem uker, er noe av det morsomste.

TV flommer over av realityserier. Når vi snart et metningspunkt?

– Det er det seerne som bestemmer. Flere av de realityseriene vi har i dag, er veldig populære. Vår jobb er å lage de enda bedre enn forrige gang. Det er plass til realityserie, og jeg håper folk synes det er like spennende og morsomt som vi synes.

Les også: Lars Lenth om ulvedebatten: – Det tragikomiske er at ingen kan vinne dette

Du sier at det er mange likhetstrekk mellom spionasje og journalistikk, hvor det handler om å hente informasjon. Hvordan hadde du selv greid deg som spion?

– Enkelte sider ville passet meg godt. Jeg er glad i fart og spenning. Og jeg trente en god del i Ungarn, så jeg er i god fysisk form. Så nå får jeg igjen jakka på smokingen. Som nyhetsreporter er jeg vant til å snakke med folk, og kunne hente informasjon. Jeg er uredd, og over middels glad i «gadgets». Jeg er veldig glad i glamorøse selskaper, men har ikke noe til overs for dry martinis. Jeg liker å tro at jeg ville gjort det bra som spion.

Hvor mange år tror du at du hadde fått?

– Det er usikkert. Jeg hadde klart meg helt fint helt til det ville komme en honningfelle av en kvinne. Jeg er veldig lett å sjekke opp i baren, så da hadde jeg nok røket. Og blitt avslørt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Akkurat nå har jeg opplevd «Karlsson på taket» på nytt, i og med at jeg har lest den for de to gutta mine. Endelig en skikkelig morsom barnebok. Karlsson er en kul fyr og dette er bøker som både far og sønner koser seg med.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av å være rundt positive mennesker, sykle i flip flops, fiske i Saltstraumen, gå på skøyter, og sitte oppe på sene sommerkvelder og høre på country. Jeg blir lykkelig av å jobbe med fantastiske folk i NRK, og bare gå rundt i gangene i NRK. Det er et helt fantastisk hus.

Les også: Helsesista får «snapper» om selvmord

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde to. Dan Børge Akerø og den tyske fotballspilleren Lothar Matthäus. Matthäus har jeg sett noen ganger, men ikke helt fått snakket med. Dan Børge er jeg blitt kjent med, og det som er ekstra stas er å finne ut at barndomshelten er akkurat så hyggelig som jeg håpet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det kommer litt an på hvor ærlig jeg skal være. Jeg kan oppleves som litt brå i svingene, målrettet og at jeg glemmer litt å være hyggelig på veien til målet. Jeg blir litt fartsblind. Og så er jeg ofte litt seint ute til avtaler, tidsoptimist heter det vel, og er elendig på å svare på sms og mail. Men ringing er jeg god på.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg på meg cowboyhatt, inviterer til grilling og allsang. Og spiller country og Halvdan Sivertsen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg mener at man må huske på å ha det gøy selv om man blir voksen. Og da ville det vel stått noe slikt på plakaten: «Ikke alltid la kjedelig vinne».

Er det noe du angrer på?

– Ja, det er flere ting. Akkurat nå velger jeg å tro at livet ordner seg, og ser framover og ikke tilbake.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Tja. Er det lov å si drømmedama, uten at dette blir en kontaktannonse ...