Speider på ego-tripp

Hvem: Lars Tjærnås (57)

Hva: Sjefsspeider i VIF Fotball.

Hvorfor: Har akkurat satt sammen et speiderkorps på 14, og er snart i mål med Vålerenga-troppen for 2018-sesongen.

Yo! Hva gjør en speider, egentlig?

– Det er tredelt. Det ene er det jeg gjør nå, reiser og ser fotball live. På en aldersbestemt landslagsturnering i Spania. Det andre er å se et uforskamma høyt antall kamper med analyseverktøyet. Og det tredje er å ha kontakt med folk jeg stoler på.

Hva går det mest i? Beinhard analyse eller magefølelse?

– Det er lett å gå seg vill i statistikk. Øynene er viktigere. Men vi har jo bestilling inne på spillere. Ronny sier posisjon og egenskaper, så er det opp til oss å finne dem.

Det er ikke sånn at du finner spillere og sier «han må vi ha, Ronny»?

– Det kan være begge deler. Når vi ser etter framtidas spillere er det jeg som kommer med det. Og sier at her er det en vi må dra og se på. Det blir mer av det nå, nå som vi nesten er ferdig med det vi har tenkt til å gjøre i vinter.

Hva er bestillinga du har nå, da?

– Det vil jeg ikke snakke om, rett og slett. Det skal være internt.

Kom igjen, a. Alle som leser avisa er i VIF-familien. Det blir mellom oss.

– Ja, jeg skjønner jo det. Veldig fristende, men jeg tror jeg må takke nei.

Du tvitra akkurat at du har ansatt en masse folk som skal speide for Enga?

– Ja, vi har fått inn 14 veldig flinke folk som jeg er glad for at skal være med å gjøre en jobb for oss.

Hva skal de gjøre?

– Halvparten har fått hver sin liga i norden som de spesialiserer seg på. Den andre halvparten jobber i Oslo, med andredivisjon og aldersbestemt fotball. Å få satt sammen det teamet har vært den største og viktigste jobben jeg har gjort i Vålerenga.

Du var trener da VIF spilte borte mot Besiktas i 1998. Sofaen min røyk da dere utligna til 3-3, så jeg synes egentlig du skylder meg en sofa.

– Haha, det er greit, du kan få min gamle. Det var det verdt.

Fett. Men hvordan var det?

– Det er fortsatt på topp tre av surrealistiske nydelige opplevelser som har med sport å gjøre. Det var ... du tror sikkert jeg juger, men jeg hadde liksom en følelse, selv da det gikk til dundas i første omgang, av at vi kunne klare det. Jeg fryser fortsatt veldig på ryggen når jeg ser bildene, jeg må innrømme det.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Lett. Seierherrene. Den leser jeg faktisk i ukentlig. Det er min bibel. Den betyr enormt mye for meg.

Hvorfor?

– Fordi han beskriver en oppvekst i en av blokkene ved siden av min. En historie som er veldig lik min og min families, og med mennesker jeg faktisk kjenner personlig.

Hva misliker du ved deg selv?

– Jeg er nok egoistisk. Jeg ser uforskamma mye fotball. Jobben min er en slags egotripp. Når du føler du må sette deg ned klokka ti på lørdagskvelden og se belgisk andredivisjon, det er jo ikke helt friskt.

Føler du litt på at du egentlig gjør det fordi du har lyst, ikke fordi det er jobb?

– Ja, det hender jo det, ikke sant. Den bløffen er jo avslørt for lenge siden. Men jeg bruker den jo, jeg sier jeg bare må se den kampen i embets medfør.

Er det noe du angrer på?

– Jeg hadde et trenertilbud fra Østerrike en gang, som jeg var ganske nær ved å si ja til. I ettertid har jeg angra på at jeg ikke hoppa på. Bregenz, som da var i bundesligaen i Østerrike. Det kunne jo vært et eventyr.

Æsj, hvorfor sa du nei?

– Det gikk på magefølelsen, og litt på familien. Jeg var der og møtte dem et par ganger, de var superhyggelige og alt lå til rette. Men det dreide seg litt om vi som familie var klare for et nytt eventyr der og da.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Bruce Springsteen med kassegitar.