Skulle hett Mario Kempes

Anders Røberg-Larsen ble født midt under andre ekstraomgang i VM-finalen i fotball i 1978. I en kamp hvor Argentinas Mario Kempes socret to mål. Derfor syntes Anders' far at Mario Kempes ville være et passende navn for den nyfødte sønnen. Men presten nektet.

Hvem: Anders Røberg-Larsen (40)

Hva: Politiker for Arbeiderpartiet og rådgiver i NIF.

Hvorfor: Begynt i ny jobb som politisk rådgiver i Norges Idrettsforbud (NIF).

Etter tre år som byrådssekretær i byrådsavdeling for byutvikling, skifter du beite til Norges Idrettsforbund. Hva er bakgrunnen for jobb-byttet?

– Byrådet har gjennomført store grep for byutviklingen og vi kan utkvittere flere viktige ambisjoner for denne perioden. Når vi overtok var det et stort etterslep i boligbyggingen, boligprisene var i ferd med å løpe løpsk og kommunen hadde få egne planer for utviklingen av byen. I dag er situasjonen en annen. Kommunen har tatt større kontroll, boligbyggingen har tatt seg opp og det er mange spennende planer på gang for ny utvikling. Befolkningen i Oslo har også i større grad blitt involvert enn tidligere. Byrådet har utført nybrottsarbeid knyttet til medvirkningsprosesser, noe blant annet arbeidet med den nye kommuneplanen er et eksempel på. Nå er jeg klar for nye utfordringer. Idretten står overfor store utfordringer i tiden fremover, og jeg håper på å kunne bidra til at norsk idrett fortsatt skal være.  Selv har jeg drevet med både fotball, håndball og langrenn i Romsås idrettslag før politikken tok overhånd. Jeg ser hvilken viktig rolle idretten kan spille for barn og unges oppvekstvilkår.

Og som sønn av en tidligere sportsjournalist og sportsredaktør i Dagsavisen var jo også veien inn i gangene her interessant?

– Jeg ble født under VM-finalen i fotball i 1978. Vertsnasjonen Argentina spilte mot Nederland. Fattern er fortsatt sur for at han ikke fikk med seg avslutningen på kampen, da jeg fant ut at jeg ville ut under andre ekstraomgang. Mario Kempes avgjorde kampen med sitt andre mål i kampen, og han ble kåret til VMs toppscorer med 6 mål. Når jeg skulle døpes, ville fatter’n at jeg skulle hete Mario Kempes Røberg-Larsen, men presten skal ha nektet. Jeg har mange fine barndomsminner fra når jeg fikk være med fatter’n på jobb i redaksjonslokalene til Arbeiderbladet på Youngstorget. Jeg fikk leke med rørpostsystemet, sortere bildearkivet og spise pølse i vaffel i kantina. Jeg husker også hvordan sigarettrøyken lå over skilleveggene og lyden av ivrige skrivemaskiner. Men jeg fikk også være med ut på sportsoppdrag som for eksempel nede på matta her på Ullevål. Blant høydepunktene var når Tom Sundby (naboen vår på Romsås) ble kåret til årets spiller i norsk fotball i 1986 hvor jeg fikk henge nede med ballguttene, riktignok spillende for Lillestrøm. Dagsavisen skal også ha æren for at jeg fikk Steffen Tangstad som idol i ung alder da jeg fikk møte han på Bjerke Travbane når Arbeiderbladet arrangerte åpen dag en gang på 80-tallet. Sånn sett bør vel Dagsavisen kunne tilskrives noe av æren for mine fortsatte tilknytninger til Folketeaterbygningen på Youngstorget og Idrettens hus her på Ullevål.

Hva gjør en idrettspolitisk rådgiver i NIF?

– En idrettspolitisk rådgiver i NIF jobber både med politikk i idretten og med idrett i politikken. Vi bidrar med grunnlag for gode idrettspolitiske valg. Det handler om å ha god oversikt over idrettsorganisasjonen, skaffe god innsikt og formulere forslag til saker som kan behandles idrettspolitisk. I tillegg må man ha god oversikt over hva som rører seg på Stortinget, i regjeringen og i de politiske partiene. Da handler det naturlig nok også om myndighetskontakt.

Hvem skal du være rådgiver for?

– Idrettsstyret og generalsekretæren i Norges idrettsforbund – og, dersom det er etterspurt, også for andre deler av idrettsorganisasjonen.

Så du skal være med å bestemme om det skal serveres øl i Holmenkollen, om Henrik Kristoffersen skal få ha de sponsorene han vil, og eller om Norge skal gå for et nytt OL?

– Nei, jeg skal ikke bestemme noe som helst. Men jeg kommer gjerne med noen gode råd hvis noen trenger det.

Er dette slutten på din politiske karriere?

– Nei det vil jeg ikke si. Jeg har hatt permisjon fra bystyret i perioden jeg har vært byrådssekretær, så nå er jeg tilbake der. Jeg står også på nominasjonslista for gjenvalg til bystyret, så får vi se hvordan det går. Ellers har medlemmene i lokalpartiet, i Arbeiderparti-bastionen på Grorud, oppfordret meg til å toppe den lokale bydelslista, noe jeg har sagt ja til.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er glad i å lese bøker. Kunne kanskje svart Hardy-guttene eller noe sånt. Men min mest spesielle bokopplevelse var når jeg ble sendt på oppdrag for partiet for å kjøre Haakon Lie fra Ulvøya til en undersøkelse på Ullevål sykehus. På vei til byen diskuterte vi kjøreruten, og han lurte på hvorfor jeg ikke hadde sånn «datakart» i bilen. På veien pekte han også ut den gamle brannstasjonen hvor han var født og han pekte også ut hvor han hadde vokst opp. Vi diskuterte også husbesøksaksjonene til Arbeiderpartiet og planene vi hadde om å besøke 140.000 husstander før det kommende valget. Akkurat sånn skal det gjøres, sa han, og sa at når han styrte, pleide han å dele ut lister over hvem hver enkelt person skulle snakke med før valget. På sykehuset ble han gjenkjent av mange av de eldre pasientene og han slo av en prat med de fleste. Vel hjemme på Ulvøya ba han meg gå i skapet på soverommet og plukke frem et eksemplar av boka hans «Slik jeg ser det». Så signerte han den med «Slit’a med helsa. Haakon». En minneverdig historie.

Hva gjør deg lykkelig?

– Turer i Lillomarka. Oslomarka byr på herlige naturopplevelser rett utenfor stuedøra.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde flere. Inspector Gadget var genial. He-man var også en stor helt. Men jeg vil også si Gro Harlem Brundtland. I mange år hadde jeg et bilde av Gro på rommet mitt ved siden av plakater av A-ha og Bruce Springsteen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være litt for omstendelig. Men noen ganger kan det også være ganske lurt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Stikker innom Pizzabua på Grorud. Byens beste pizza (må prøves)!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Generelt har jeg en lav terskel for å gå i tog. Før jeg selv kunne gå satt jeg på skulderne til faren min i 1. maitogene. Jeg har gått i tog for mange ulike saker, og jeg kommer til å fortsette med det. Jeg synes det er viktig at folk engasjerer seg og at man tør å vise det!

Er det noe du angrer på?

– Kan nok være litt for naiv og godtroende noen ganger. Når jeg tok masteren min i konfliktmegling på Københavns Universitet var jeg på en studietur i Istanbul. Om du googler «single male scam istanbul» ser du hvordan det gikk. Det ble dyrt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nå om dagen går det i mye idrettspolitikk, så det kunne vært spennende å stå fast i heisen med kulturminister Trine Skei Grande. Vi kunne diskutert pengespillpolitikk og finansieringen av norsk idrett. I tillegg håper jeg hun vil være med på å finne løsninger for barn og ungdom som faller utenfor på grunn av dårlig økonomi.