Skrev vitser og gråt

– Jeg har aldri vært den som er mest morsom privat, sier Norges nye latterdronning.

Hvem: Frida Homlung (30)

Hva: Tekstforfatter. Programleder for NRKs «Ramm, ferdig gå!»

Hvorfor: «Ramm, ferdig gå!» er blitt fredagens best sette program denne våren 

Hva er hemmeligheten?

– Kanskje fordi det er om idrettsfolk, og det liker nordmenn – å se idrettsfolk på en annerledes måte. I tillegg har Nicolay Ramm en helt skruppelløs form for humor, han har liksom ingen sperrer uten at det blir slitsomt. Det er en sjelden egenskap.

Du har gått på Westerdals, hva hadde du egentlig planlagt å bli?

– Egentlig hadde jeg lyst til å drive med radio, men så fikk jeg det ikke helt til å svinge. Etter skolen fikk jeg skrivejobb for «Nytt på nytt» i NRK og det var en drømmejobb, så da gikk det den veien.

En sånn kremjobb etter skolen – flaks eller velfortjent??

– Jeg vil ikke si flaks, for jeg har strevd mye for å komme inn i NRK, det var drømmen. I starten var jeg kjempenervøs, satt hjemme og skrev vitser og gråt fordi jeg var redd for at vitsene ikke skulle være morsomme nok.

Les også: For sju år siden var de 2.000 frivllige. Nå er de 80.000. 

Er komikere født morsomme eller kan det læres?

– Begge deler. Å skrive vitser kan man lære, det er nærmest eksakte oppskrifter for det. Når det gjelder framføring er tonefallet viktig. Jeg har aldri vært den som er mest morsom privat, jeg var aldri klassens klovn, liksom.

Og ikke den morsomste på nachspiel?

– Nei. Eller ... noen ganger. Men det er det jo mange som er.

Sigrid Bonde Tusvik har betrodd meg at man ikke får draget av å være morsom, hva er dine erfaringer?

– Jo, det får man. Kanskje ikke bare ved å være morsom, men jeg tror menn liker kvinner som smiler og ler mye.

Er ikke det bare når vi ler av deres vitser, ikke omvendt?

– Jo, det er viktig å le av guttas vitser også, men jeg tror det er en kombinasjon, at vi kan være morsomme selv også.

Les også: Dagbladets nye redaktør: – Jeg går ikke mer i demonstrasjonstog

Mor var skuespiller, far teatersjef – er du arvelig belastet?

– Jeg har i hvert fall sett mye teater, og hørt teaterfolk diskutere. Så jeg er vokst opp med å ha et dramaturgisk blikk. Å møte mange rare teaterfolk tror jeg kanskje har gjort meg mer åpen.

Du fikk praksisplass hos FN på Salomonøyene for noen år siden, og mens du var der opplevde du tsunamivarsel, hvordan var det?

– Det var litt ekkelt. En natt ble vi vekket av en bil som kjørte rundt, sjåføren hadde ropert og ropte: «Tsunami! Tsunami!». Vi fikk beskjed om å evakuere. Litt foruroligende var det at hun ene australske jeg bodde sammen med var helt avslappet og sa: «Æsj, jeg orker ikke dette maset. Jeg tar en sovepille og går og legger meg.» Jeg husket jo tragedien i Thailand og var bekymret. Men vi kom oss til det høyeste punktet på øya, og der følte jeg meg trygg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror jeg må si «Harry Potter»-bøkene.

Les også: – Noen tror de kan ligge med noen i styret på skolen, det holder ikke

Jeg ser på instagramfeeden din at de bøkene liker hunden din også?

– Ja, han spiser opp kun gode bøker. Og så er han kjempestolt etterpå.

Er det noe du kunne gått i demonstrasjonstog for eller mot?

– Miljøspørsmål. Oljeboring i Lofoten for eksempel. Og bilfri by, det hadde vært helt topp.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Linn Skåber. Skal man først være innesperret på et lite rom kan vi like godt fordrive tida med å ha det litt gøy.