Navn i nyhetene

Sjefen for Oslos nye logotider

Da etatene begynte å lage sine egne logoer, satte man på bremsen. Nå er den nye logoen her. – Vi er opptatt av å kalle det en ny visuell identitet, sier Hanne Gjørtz.

Hvem: Hanne Gjørtz (48)

Hva/hvorfor: Ny kommunikasjonssjef for byrådsleder Raymond Johansen. Dermed får hun den tunge jobben med å forsvare Oslo kommunes splitter nye «logo».

Grattis med ny logo, da.

– Jo, takk.

Eller er det et nytt kommunevåpen?

– Nei, byvåpenet består, men vi har en ny logo. Vi er opptatt av å kalle det en ny visuell identitet.

Arg, det høres ut som ... sånt konsulenter sier.

– Det er en ny visuell identitet. Kommunevåpenet virker dårlig på digitale flater. Og det fungerer ikke så bra for svaksynte. Vi mener den nye logoen blir mye tydeligere, og skal bli en felles logo for hele kommunen.

Funker dårlig på digitale flater? Hva betyr det?

– Den er vanskelig å framstille, hvis den for eksempel skal være liten øverst på en facebookside.

Det er vi alle.

– Resultatet ble at mange kommunale etater valgte å lage sine egne logoer. Det ville vi gjøre noe med. Men byvåpenet skal bestå i høytidelige sammenhenger.

Hvilke?

– På ordførerkjedet, for eksempel. Og på invitasjoner til Rådhuset og den slags.

Man må kjenne Marianne Borgen personlig, for å få sett St. Hallvard igjen?

– Nei da, det tror jeg ikke.

Hvor mye kosta herligheten?

– Budsjettet for de siste fire årene har vært på 13,5 millioner kroner. 8,8 av dem har blitt brukt i 2019.

Hva har pengene gått til?

– Utvikling av designmanual og designverktøy, felles maler, mediebank, skiltprogram og så videre. Selve logoen kostet rundt 300.000, men det er litt vanskelig å isolere.

Skal dere da bytte ut en masse skilt og sånt?

– Dette skal ha en ganske lang implementeringsfase. Skilt og sånt skal byttes ut når det trengs, ikke med en gang. Tanken er at det da ikke skal komme så mye merkostnader utenom selve designet. Arbeidet ble forresten startet under det forrige byrådet.

Høyre har skylda! Men skal alle andre Oslo-logoer da forsvinne?

– Jeg tror det er et par som blir igjen. Oxlo og Rusken.

Ok, men nå, faste spørsmål! Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Møte ved milepælen, av Sigurd Hoel. Den handler om at den som valgte rett eller feil side under krigen ikke nødvendigvis er bare ond eller bare god.

Hva gjør deg lykkelig?

– Vi har hytte i Nordmarka. Komplett lykke er å sitte foran peisen der sammen med de vi har hytte sammen med, og et godt glass vin.

Nordmenn, ass. Vi er enkle folk.

– Ja, på dette området er vi vel det. Kortreist ferie. Vi tar banen til Frognerseteren og går tjue minutter på ski.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er veldig uinteressert i å lage mat. Det skulle jeg ønske jeg var mer interessert i.

Så når teknologien lar oss spise en pille i stedet for mat, så er du med?

– Nei, det er mye glede i å spise god mat.

Men ikke i å lage den?

– Nettopp.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg gikk veldig mye i demonstrasjonstog da jeg var liten. Men de siste åra har jeg holdt meg relativt nøytral, fordi jeg jobber i administrasjon. Men jeg gikk åttende mars, både da reservasjonsrett var tema og i år. Men jeg går ikke 1. mai eller noe sånt.

Å demonstrere for kvinners rettigheter er innafor, men ikke arbeiderklassen?

– Ja, 1. mai oppfattes nok mer som å ta side. Det må man være forsiktig med når man jobber i embetsverket. Det kan være ganske kjedelig, men det er valget man har tatt.

God unnskyldning hvis det regner, da.

– Ja, det skal jeg tenke på neste gang.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Sønnene mine. De er 18 og 20 år, og vi kunne fått noen gode samtaler.

Ungdom vil kanskje helst gjøre annet enn å kjøre heis med mamma, da?

– Ja, det tviler jeg ikke på.

Mer fra Dagsavisen