Bøker

Ser lysere på livet

Linnéa Myhre (24), forfatter og tidligere blogger, er aktuell med boka «Kjære».

Du er aktuell med din nye bok «Kjære». Hva slags bok er dette?

- Det er en brevsamling med brev skrevet fra meg til folk jeg kjenner og ikke kjenner i et tidsrom fra 2011 til i dag. Den starter med et selvmordsbrev og slutter med en kjærlighetserklæring.

Hvordan skiller «Kjære» seg fra din debutroman «Evig Søndag»?

- Den er mye morsommere og veldig mye lysere. Man blir ikke deprimert av å lese den. Det er et litt enklere språk, ikke så platt, men mer livlig, så det er en veldig stor forandring fra «Evig Søndag».

Hva synes du om reaksjonene du har fått så langt?

- Jeg blir jo aldri helt fornøyd med det jeg gjør, uansett hvordan man vrir og vender på det, men jeg er generelt veldig tilfreds. Leserne har gitt meg veldig mange positive tilbakemeldinger, men det har kanskje blitt vel tabloid det som har blitt trukket fram i media. Kritikken har vært midt på treet, så det var egentlig som forventet. Så lenge folk ikke hater det, er jeg veldig fornøyd.

Du har jo tidligere vært kjent som sinnablogger. Har noen av reaksjonene irritert deg?

- Nei, egentlig ikke. Desken på VG og menneskene i kommentarfeltet er heldigvis mer morsomt enn det er irriterende. Folk, altså. Jeg hater dem.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Kanskje «Glassklokken» av Sylvia Plath. Den er dyster, og jeg kjente meg på det tidspunktet veldig igjen. Jeg ble inspirert av å lese den.

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg synes ikke lykke er et ord man skal bruke altfor mye. Glede, derimot. Det som gjør meg glad, er mennesker rundt meg.

Hvem var din barndomshelt?

- Det var mamma. Hun var min beste venn, og min helt og alt mulig på en gang. Mødre er som regel helter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg er så opptatt av hva andre synes om meg.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da spiser jeg ting som er forbeholdt helg midt i uka, som sjokolade og taco.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg demonstrerer og protesterer gjerne mot pels og lange sykehuskøer, men jeg går av prinsipp ikke i tog. Det må gå an å snakke sammen.

Er det noe du angrer på?

- Ja, jeg kan godt angre på at jeg har blogget og snakket nedsettende om andre som ikke har fortjent det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Eyvind Hellstrøm. Han er min største helt.

frode.nagel.dahl@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen