Tom Nordlie. FOTO: NTB SCANPIX

Satser på medalje

Tom Nordlie (54) trener toppserielaget Avaldsnes med medalje som mål.

 

Hvorfor valgte du Avaldsnes, et lite kjent damelag på vestlandet?

– Det begynte med en telefon fra Arne Utvik, investoren bak laget. Han er en fyr som tør å tenke utafor boksen og som tør å satse. Det var det som i utgangspunktet trigget meg. Og det er ikke kjønnet det kommer an på, forskjellen ligger ikke der. Det er ikke status eller posisjon jeg søker med denne jobben, men en indre motivasjon, dette er en unik klubb. Da jeg fikk sparken fra Vålerenga, måte jeg si til meg selv at det tross alt ikke var viktig det jeg drev på med. Men å trene Avaldsnes synes jeg er viktig, og moro. Jeg kommer fra Lillestrøm, et sted som kun ble regnet som en stopp på veien til Gardermoen, før Tom Lund og LSK. Og det gjør vi her også; skaper identitet.

Det har vært mye kritikk mot at Avaldsnes er et kjøpelag?

– Dette har blitt veldig skjevt framstilt i media og jeg har lyst til å nyansere litt. Vi har nå 12 norske spillere i stallen, og hele åtte av dem er lokale. Fire er fra Brasil, to fra Island, en fra Sverige, en fra Irland og to fra USA. Mens vi stiller med fire lokale på reservebenken, stiller de lagene vi møter med landslagsspillere på benken ... Lillestrøm har ti millioner til drifting av damelaget, mens Avaldsnes IL har seks og en halv million til hele klubben. Det hevdes også at vi betaler våre utenlandske spiller ekstra, men vi betaler dem det de skal tjene i Norge, rundt 19-20.000 i måneden. I kampen om de beste spillerne konkurrerer vi mot lag som har store utdanningsinstitusjoner rundt seg, derfor må vi ha et sportslig opplegg som gjør at folk vil komme hit.

Hva er målet i år for laget?

– Å ta medalje. Vi ble nummer fem i fjor og skal gjøre det bedre i år. Vi vant første seriekamp, og har vunnet de sju siste treningskampene på rad. Jeg har kun vært sammen med hele laget i tre uker, og det er mye nytt å forholde seg til for laget. Men i stedet for å klage over dårlig tid bruker jeg den tida jeg har. Å komme lengst mulig i cupen er også et mål.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har lest en del bøker om ledelse og psykologi. Den som har inspirert meg mest er «Det er meg det kommer an på» av Frank Beck.

Hva gjør deg lykkelig?

– At de rundt meg har det bra. Og at flest mulig mennesker i hele verden har det bra.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var vel fatter’n, Tom Lund og Nelson Mandela. Et bredt spekter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Har vel hendt at jeg har sagt ting før jeg har tenkt meg om.

Hva gjør du når du skeier ut?

– En is og en pepsi max, ikke noe mer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ikke en dritt, for det hjelper ikke.

Er det noe du angrer på?

– Helt sikkert masse, men er blitt flink til å ikke bruke så mye energi på det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hadde vært interessant å snakke med Nelson Mandela.