Poteter på museum

Hvem: Jon Ilseng (49)

Hva: Presseansvarlig ved Norsk Folkemuseum.

Hvorfor: I hele høstferien denne uka er det potetferie ved museet på Bygdøy, med potetopptaking for publikum.

Denne uka inviteres publikum til å ta opp potetene deres. Det er jo smart, så slipper dere å gjøre jobben selv...

– Vi liker å by på ekte opplevelser, og mer ekte enn å pelle poteter opp av bakken blir det ikke. Det hadde nok gått fortere og blitt billigere om museumsbonden hadde tatt dem opp med traktoren, men vi er jo mer opptatt av at de som vil, skal få oppleve hvordan det er å høste poteter, enn vi er av selve potetene. Og så er det jo mye hyggeligere når vi er mange i arbeidet.

Da jeg var guttunge sto «alle» i potetåkeren hver høst. Nå hører dette hjemme på museum?

– Formålet med denne ferien var opprinnelig at barna trengtes som arbeidskraft for å få høstet åkrene. Slik er det jo ikke lenger. Så begrepet «potetferie» har nok havnet på museum for godt. Aktiviteten derimot lever videre. All dyrking av poteter har heldigvis ikke blitt industrialisert.

Hvor eksotisk tror du potetopptakingen vil oppleves for dem som møter opp for å plukke hos dere?

– Det varierer veldig fra hva slags bakgrunn de besøkende har. For besteforeldre som tar med barnebarna sine og viser hvordan de gjorde i gamle dager, er det en opplevelse knyttet til formidling av historier. Da er det nært for dem, men muligens eksotisk for barn. For andre familier er dette en helt ny opplevelse og vil sånn sett være svært eksotisk og annerledes. Uansett tror jeg det først og fremst vil oppfattes som en artig aktivitet.

Les også: Disse utstillingene bør du se i høstferien (Dagsavisen+)

Hvorfor har dere egentlig potetåker?

– Poteten har vært en veldig viktig matressurs i Norge helt siden den kom til landet mot slutten av 1700-tallet. Den har reddet mange fra hungersnød og har hatt utrolig stor betydning for matkulturen her i landet. Så potetåkre er egentlig en selvfølge i et friluftsmuseum som viser norsk dagligliv gjennom historien. Vi har derfor flere potetåkre.

Enkelte har tatt til orde for å avvikle høstferien fordi det ikke lenger er bruk for ungene i potetåkeren. Hva tenker du om det?

– At formålet med ferien langt på vei har falt bort er det liten tvil om. Likevel kan man jo benytte anledningen til å gjøre noe annet hyggelig og nyttig, som for eksempel å gå på museum? Utenom det har vi ingen mening om når skolen skal avvikle sine feriedager. Det har de sikkert full kontroll på.

Er det like greit at det er blitt slutt på slikt barnearbeid, eller er det et tap for oss at slike tradisjoner blir borte?

– I tidligere tider måtte en langt større andel av befolkningen ha sitt virke i jordbruket for at det skulle bli nok mat til alle. Det var jo derfor barna deltok, ikke fordi de hadde slemme foreldre. Å plukke poteter er hardt arbeid, og selv om det er mange som også har gode minner fra potetåkeren, tror jeg nok de fleste barn setter mer pris på en ukes ferie. Så kan de heller komme hit og få en liten smak av både arbeidet og potetene.

Ja, hva skjer med potetene som tas opp?

– Alle potetene som blir tatt opp kan folk ta med seg hjem. Man kan plukke ti poteter hver, så er man en familie på fire kan man pelle poteter så det varer hele høstferien!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Umulig å svare på. Velger heller den siste boka jeg leste. Hyttebok frå helvete av Are Kalvø. Som treningsnerd og friluftsmann har Kalvø og jeg ganske ulike hobbyer. Likevel har han nok gode poenger til at boka blir svært god underholdning.

Hva gjør deg lykkelig?

– Løpe. Eller gå turer på fjellet.

Hvem var din barndomshelt?

– Tegneseriefiguren Bamse var en fyr med god moral. Det bør man jo ha.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Kunst, kultur og historie er en viktig del av samfunnet vårt. Dersom ikke kulturlivet i Norge får gode nok rammevilkår må noen reagere. Og da stiller jeg mer enn gjerne opp.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Hans Aall, grunnleggeren av Norsk Folkemuseum. Han var bare 25 år da han startet arbeidet med å grunnlegge Norsk Folkemuseum. Skulle gjerne tatt en prat med ham om pågangsmot og realisering, en oppgave han omtalte som «endeløs stor».