Omdal slik han er

Sven Egil Omdal synes det var vågalt vågalt å skrive bok sammen med kona. Nå er de nominert til Brageprisen.

 

Hvem: Sven Egil Omdal (65)

Hva: Forfatter og journalist

Hvorfor: Aktuell med tre nye bøker

– Sånn jeg har forstått det, så har du hatt en travel høst. Hva har du bedrevet tiden med?

– Ja, det har hopet seg litt opp, for jeg har gitt ut tre bøker. To som jeg har skrevet selv, «Borgerlønn» og «Stavanger – slik du var», og én jeg har redigert, «Skandinavisk uro». I tillegg skriver jeg en stor serie i sammenheng med Stavanger Aftenblad sitt 125-årsjubileum.

– «Borgerlønn» har du skrevet sammen med din kone, Ingeborg Eliassen. Hvordan har det vært?

– Det har gått forunderlig bra. Det var et vågalt valg å skrive en bok sammen, spesielt siden det er vårt første prosjekt sammen. Men boken er nå nominert til Brageprisen, så vi kan ikke si at det har vært mislykket.

– Å bli nominert til Brageprisen er stort. Hvordan føles det?

– Det er veldig behagelig. Det vi ønsket med boken, var å sparke i gang en norsk debatt angående borgerlønn. En slik nominasjon øker oppmerksomheten rundt boken.

– Har du noen gode tips til andre som ønsker å arbeide med ektefellen sin?

– Det vi gjorde som var lurt, var å fordele oppgavene slik at vi gjorde det vi var best på. Ingeborg er også journalist og en glimrende reporter, så hun tok seg av primærkildene, og jeg skrev resten. Etterpå leste vi gjennom og sørget for at boken fikk en god flyt.

– Du har skrevet og utgitt «Stavanger – slik du var», med fotografier tatt av Olaf A. Ellingsen. Hvorfor ønsket du å utgi denne?

– Fotografiene og historien tar for seg tidsepoken 1945–1965. I løpet av disse årene endret byens utseende seg kraftig. Ellingsen var en av byens fremste fotografer, og denne boken er et forsøk på å gjenskape en by som har vært i stor endring.

– Vil du si at ting var bedre før?

– Nei, det vil jeg ikke si. Mange elendige bygninger ble fjernet, men også mange flotte bygninger ble fjernet i løpet av denne perioden. Jeg mener vi burde beholdt noen av dem.

– Noen av fotografiene som finnes i boken står i dag utstilt på Radisson Blu Atlantic. Hva tenker du om det?

– Dette er det en mening med. Radisson Blu Atlantic er det fremste symbolet på en forandring i byen. Det sies faktisk at det var der siddiser lærte å drikke med stett.

– Du og Ingeborg har nettopp flyttet tilbake til Stavanger etter et utenlandsopphold. Hvordan er det?

– Det er deilig å komme tilbake. Vi har jobbet som journalister i Berlin, Brussel og Washington siden 2010, og det har vært kjekt. Men ingen steder er som Stavanger.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Det er to ting. Å tilbringe tid med kona og døtrene mine, og å jobbe med ting som berører folk. Det er deilig når jeg merker at det jeg skriver om betyr noe for folk.

– Hvem var din barndomshelt?

– Sverre Andersen. Han var keeper på Viking og landslaget, og desidert min aller største helt.

– Da må jeg spørre hva du synes om søndagens opprykk for Viking?

– Du hører nok på stemmen min at jeg var på stadion. Viking måtte score da det bare var 12 minutter igjen av kampen, og så klarte de det. Det var en veldig stor kveld for Stavanger.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er forferdelig dårlig til å kjenne igjen mennesker, og det fører til at jeg roter meg borti mange pinlige situasjoner.

– Det kan ikke være gunstig som journalist?

– Nei, det er en grunn til at jeg holder meg mest på kontoret.

– Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg angrer på ganske mye, men en av de tingene som passer seg på trykk er det at jeg ikke lærte meg flere språk som ung. Jeg har prøvd i voksen alder, men det blir vanskeligere med tiden.

– Hvilke språk kan du da?

– Jeg kan engelsk og til dels fransk, tysk og spansk. Jeg skulle gjerne snakket disse flytende.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Leif Ove Andsnes. Hvis det var et piano der, ville begrepet heismusikk aldri blitt det samme.