Ole er fortsatt idolet

Jon Niklas Rønning er klar med nytt show og hyllestvise til sitt store idol: Ole Paus.

HVEM: Jon Niklas Rønning (39), komiker

HVA: Har premiere på Latter med «Jeg reiser alene» 17. januar

 

Du har lenge vært en del av komiduoen Bye og Rønning sammen med Anders Bye, hvordan er livet etter Anders?

– Det tok litt tid å etablere en egen stemme som ikke er en duostemme. Vi sluttet å samarbeide i 2012, han ville leve ett roligere liv, jobbe litt under radaren mens jeg fortsatte. Før det hadde vi jobbet sammen 310 dager i året og på toppen av det dro vi ofte på ferie sammen også for vi måtte jo være venner også, ikke bare kollegaer. Men etter at vi etablerte familier og så videre har vi også valgt å gå litt forskjellige veier.

En ny film, «Stan & Ollie», tar opp forholdet mellom to komikere – på norsk kjent som Helan og Halvan – som også er venner privat. Kommer Anders og du til å kjenne dere igjen i den?

– Vi kommer helt sikkert til å kjenne oss igjen. Jeg hørte senest på en lydbok av Magnus Härenstam, som var en del av duoen Magnus og Brasse, det var akkurat som å høre om Anders og Meg. Man blir liksom som én mekanisme med to motsetninger, som er duoens dynamikk.

Er dere veldig like?

– Vel, Anders og jeg er veldig forskjellige, men med samme humor. Vi tenker på samme frekvens. Og det var sånn vi fant hverandre også, i kø til en audition på Hartvig Nissen i 1997. Da ble vi tilfeldigvis stående sammen og skjønte at vi hadde lik humor.

Hvordan funket det på scenen?

– Der kunne jeg si én ting, og så svarte han akkurat det jeg tenkte at han skulle svare, og da hadde allerede jeg en replikk tilbake. En slags verbaljazz. Selv om vi ikke er sammen like mye, merker jeg at vi fortsatt er der når vi møtes.

«Jeg reiser alene» er også en låt av Ole Paus, og du er jo bedre på å gjøre Ole Paus enn han er selv?

– Takk for det. Det er mange lag i den tittelen men det er også et nikk og takk og hyllest til Ole Paus som jeg har parodiert mye og med stor kjærlighet og respekt. Så i dette showet har jeg laget en vise til Ole, som er et hjertefølt takk for alt han har betydd, ikke bare karrieremessig men også i livet.

Hvor gammel var du da du oppdaget Ole Paus?

– 10 år gammel. Faren min er musikkjournalist i Dagbladet, og han mente at barn ikke bare trengte barneunderholdning, og vi pleide dra på platemesser og kjøpe brukte LP-plater. For ukepengene kjøpte jeg Ole Paus’ «Garmann» som faren min mente var noe for meg. Han tok ikke feil.

Hva var det med Ole Paus som du likte så godt?

– Jeg like poesien hans og at han var motstrøms, det er jo også humoristens oppgave. Som komiker skal du sitte på gjerdet, dingle med beina og observere utenfra.

Får du ikke av og til lyst til å være innafor?

– Nei der må jeg bare sitere Groucho Marx om at jeg ikke vil bli medlem av den klubben som ønsker meg som medlem.

Om du ikke hadde hatt et eget talent for tekst og komedie, kunne du endt som Ole Paus-imitator?

– Herregud, tenk det deg! Ha ha ha! Men jeg har alltid elsket humor og ironi, og var stor fan av Paus-posten, akkurat som jeg også elsket KLM, og allerede som 11-åring oversatte Monty Python-sketsjer og framførte dem på skoleavslutningen.

Du var også med i NRKs «Midt i smørøyet», framførte kritisk rap om reklame og var litt veslevoksen?

– Jeg var nok det, ja. På skolefest pleide jeg ta med meg Ole Paus, som da gjerne ble spilt midt mellom Dr. Alban og New Kids On The Block.

På 70-årsdagen hans parodierte du han foren han, hvordan var det?

– Ole Paus har vært veldig viktig for meg og etter hvert er han også blitt en venn. Så det var fint å få lov til å lede den festforestillingen, men akkurat det var ikke så planlagt. Så det var bare å gasse på, men jeg vet Ole liker parodier.

LES OGSÅ: Ole Paus 70 år

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Som barn leste jeg en bok som het «Frakken tegner og forteller» av Arild Nyquist. I tillegg er jeg glad i novellene til Raymond Carver. Og så har jeg sans for Aksel Sandemoses «Varulven». Så jeg velger meg trekløveret Nyquist Carver, Sandemose

Hvem var din barndomshelt?

– Ole Paus. Han er en rockpoet, og jeg synger også i det nye showet at «jeg lærte av deg at det er viktig å aldri slå rot, og er det en strømning i tida så går du imot». Det er Ole i et nøtteskall, han vender aldri kappen etter vinden. Det er også humoristens oppgave.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ikke lett å si, men når du får barn så blir det å kunne stenge verden ute og se en hel TV.-serie i ett en slags luksus.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nå har jeg stått fast i heisen med Erik Poppe, og det var veldig fint. Men kan jeg velge, må det bli Ole Paus.