Notre-Dames mann

Søhettas Kjetil Trædal Thorsen har vært med på å tegne mange praktbygg. Nå leker de med tanken om å være med i konkurransen om å tegne ett nytt spir til Notre Dame-kirken i Paris.

Hvem: Kjetil Trædal Thorsen (61)

Hva: Arkitekt og grunnlegger av Snøhetta.

Hvorfor: Vurderer å delta i konkurranse om å tegne nytt spir til Paris-kirka Notre-Dame etter brannen.

Skal Snøhetta virkelig tegne et nytt spir til Notre-Dame?

– Vel, hvis det kommer en konkurranse om det, så vil vi i hvert fall vurdere å delta. Men jeg tror det blir en lang diskusjon.

Burde de gjøre det? Få laget et helt nytt spir?

– Jeg har ikke så mye meninger om det. Men jeg synes det er sprekt av franskmennene å si det. At de ønsker seg et nytt spir som reflekterer sin samtid.

Men ... men ... det gamle var jo så fint! Skal man virkelig bare lage et nytt, liksom?

– Husk at spiret som falt nå er laget på 1800-tallet. Spiret er allerede et brudd, i god fransk tradisjon.

Men hvis Skrik brant i stykker, liksom. Vi hadde ikke fått Odd Nerdrum til å oppdatere det?

– Nei, men hvis Skrik allerede hadde vært skadet og oppdatert fra før, og så brant igjen. Hva hadde du syntes da?

Nei, ikke veit jeg. Kanskje det er litt gammeldags å tenke på Verket med stor V?

– Spiret som falt nå er jo ikke en del av det opprinnelige Verket. Det var et klart stilbrudd allerede. Men mange skiller ikke mellom de forskjellige stilartene som finnes historisk. Vi ser noe som er over hundre år gammelt og tenker at det er det samme. Men du kan jo tenke deg hvordan det er å installere barokk interiør i et renessanse-bygg.

Øhh, ja det skulle tatt seg ut! Men vi ikke-arkitekter liker ofte gamle greier. Hvis en gammal bygård brenner, så vil vi gjerne ha noe likt i hølet.

– I realiteten er jo alt i arkitekturhistorien ting som er bygget på ting som er bygget på andre ting, oppå hverandre. Alle ting foregår jo lagvis i historien.

Dere arkitekter er også glade i høyhus, mens vi andre vil slippe.

– Veldig ofte er jo forutsetningene om høyde der før arkitekten kommer inn. Det kan jo ha noe for seg.

Da slipper du å ta fighten sjøl!

– Nei, ikke nødvendigvis. Det er en arkitekttradisjon å bygge høyt, også kirkebygg strekker seg mot himmelen. Men arkitekter er ikke en enhetlig rase, det er mange meninger om dette.

Hvis du fikk velge en hvilken som helst tomt i Oslo å bygge noe gøy på, hvilken hadde du tatt?

– Hvis jeg fikk velge, ville jeg heller lage en ny park, ikke et bygg. Kanskje i Bjørvika-området et sted. Vi trenger en sentrumspark av en viss størrelse. Sørenga-tomta, for eksempel. Men den er jo bebygd.

Jæjæ, vi kan jo bare rive!

– Jeg tror ikke noen tenker på det. Det skjer ytterst sjelden. Men noen byer var konsekvente på å legge inn parkarealer tidlig, fordi de så for seg at byen skulle vokse. Det burde vi kanskje tenkt på.

Hvilke bygninger burde vi være mest redde for at brenner her?

– Alle kirkebyggene i Norge er dårlig beskyttet mot brann. Det handler jo om vedlikehold, det er gamle elektriske anlegg, og ting som ikke er sikret.

Mange av kirkene er i stein, da.

– Til og med stein kan brenne. Interiøret kan brenne, og steinen kan sprekke.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg gikk i første mai-tog i ungdommen. Og så har jeg gått i noen siden. Jeg gikk i demonstrasjonstog for Munch-museet.

Haha, jeg var en gang med i et gateløp for å flytte operaen til vestbanen. Pussig affære, jeg var ung og dum.

– Ja, det var mange som ville ha den dit. Men arkitektur er litt som forfatteryrket, du skal fatte før de andre. Du skal se litt lenger fram enn de andre.

Er det noe du angrer på?

– Vi startet en gang et selskap som het Snøhetta Modular, som skulle lage flatpakke-hus. Jeg angrer på at vi ikke greide å styre det selskapet bedre, så vi kunne bygget billigere boliger. Det var ikke ferdig utviklet da vi begynte å selge. Jeg kunne godt tenke meg å se på det på nytt i framtida. For er det noe vi trenger nå, så er det alternativ boligbygging.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En som heter Jorunn. Sandnes. Det er kona mi. Vi har stått fast en gang, og det var veldig bra.