Norge under lupen

Sverre Gunnar Haga har skrevet om alt fra brødbakst til Egil-Monn Iversen. Nå er det Norgeshistorien han har gått løs på.

 

Hvem: Sverre Gunnar Haga (49).

Hva: Forfatter, journalist og kommunikasjonsrådgiver. 

Hvorfor: Aktuell med boken «Norgeshistorier» som kom i forrige uke. En historiebok med fortellinger fra Norge gjennom forfatterens levetid.

Boken kom i forrige uke, til ypperlig mottakelse. Hva slags historiebok har du skrevet her?

– Dette er en samling med historier om nordmenn. Nå som jeg blir femti i november tenkte jeg å skrive en bok om hvem jeg har vært en del av i alle disse årene, og dermed oppsummere livet mitt på en måte. En svært subjektiv fortelling om Norges nyere historie altså.

Hvordan subjektiv?

– Jeg tar for eksempel utgangspunkt i min egen oppvekst på Averøya i Nordmøre. Men jeg tror jo at Averøya finnes overalt. At historiene derfra er noe man kan kjenne seg igjen i over hele verden.

En bok om nordmenn sier du. Hvem er vi egentlig?

– Nei det er jo spørsmålet det. Vi er et lite folk som er ganske små i verden og jeg tror vi ter oss deretter. Jeg forteller jo i boka om et fantastisk vittig bilde av Jørgen Kosmo fra NATO-toppmøtet i 1994. Det skal tas gruppebilde og alle deltakerne står i alvorlige, korrekte mørke dresser. Alle bortsett fra Norges forsvarsminister Kosmo, som stråler i lyst beige antrekk. Det bildet er veldig beskrivende for det lille-Norge som er på tur i den store verden.

Saken fortsetter under bildet.

Ut fra Sverre Gunnar Hagas beskrivelse er det vel ikke nødvendig å skrive hvem som er Jørgen Kosmo på NATO-toppmøtet i 1994... Foto: NTB scanpix

Men tror du vi har forandret oss? For eksempel etter oljen begynte å renne?

– Det har vi nok, men også hvordan vi behandlet de ressursene sier en del om oss som folk og den sosialdemokratiske arven vår. Men vi hadde jo ufattelig flaks, og en sånn rikdom forandrer folk. Samtidig er vi nok fortsatt litt like som før. Som for eksempel det bildet som jeg mener alene gjorde Erna Solberg til statsminister i 2013. Det sinnssykt rotete huset til Erna og Sindre. Et renessansemaleri fra helvete og veldig norsk.

Tror du vi er blitt mindre naive? Finnes det Jørgen Kosmoer i norsk politikk i dag?

– I synkende grad tror jeg, men det var jo veldig tilkneppet før også. Per Borten i bare trusa i Dagbladet i 1969 ble jo stor skandale den gang. Samtidig har det av norsk politikk blitt «straightere» samtidig som samfunnet for øvrig går den andre veien. Kanskje er det mindre rom for typer i politikken.

Er dette en bok først og fremst for femtiåringer som vil gjenoppleve de hine harde?

– Det er jo vårt Norge som blir beskrevet her, og det Norge er jo deg og meg, unge og gamle. Så jeg tror også unge folk ville kjenne seg igjen. Så må vi jo være ærlige på at for mange, i grunnskolen særlig, er historie gørrkjedelig. Det og få fortalt noen historier med litt nerve og farge tror jeg hjelper på.

Så hvilken historie har betydd mest for deg?

– Uten tvil boka «Rui-jentene som kom til kongen» av Knut Eidem. Det var egentlig en reportasjeserie som gikk i Dagbladet om to eldgamle, bitte små søstre fra ei lita bygd i Telemark. En ung kong Olav fulgte artiklene i avisen og inviterte søstrene til slottet. Nydelig historie.

Hvem var din barndomshelt?

– Neil Armstrong og den norske jordomseileren Svein Flem. To fantastiske oppdagere på hver sin måte

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min manglende evne til å motstå vingummi.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har jo lest mye historie, også om kvinnekampen som blant annet resulterte i abortloven. Det at noen er villig til å kaste bort alt det knallharde arbeidet for å få til et samarbeid med KrF skjønner jeg ingenting av. Men alt er vel kjøp og salg når det kommer til stykket.

Er det noe du angrer på?

– Ja, da jeg var 23 og skulle på konsert i Oslo Spektrum. På vei inn så jeg en hel gjeng med pensjonister i stråhatt som skulle på samme konsert som meg, som jeg der og da opplevde like ille som en gjeng med gladkristne, så da ga jeg bort Frank Sinatra billetten min. Den biter litt enda.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nålevende eller historisk?

Hva med begge deler?

– Da må det være Håkon Lie og Einar Gerhardsen, så avgjør vi lusestriden en gang for alle. Av nålevende blir det Dronning Elisabeth. Hun kunne delt anekdoter fra da hun besøkte Bjerke i Oslo, og jeg ville spurt henne om de 10 beste britiske statsministerne.