Nissen: – Jeg er vant til å spise reinsdyr på julaften

Han er Nissen året rundt.

Harald Nissen (55)

Politiker, artist og aktivist. Tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, og siden 2013 bystyrerepresentant og leder for partiet i Oslo.

Jeg ble litt overraska over at du kunne stille til intervju nå, midt i julestria?

– Nei da, det går bra. Jeg var på julebord i går, og skal ut og handle litt senere.

Du er vel veldig travel?

– Ja, jeg er det.

Men neste år blir det roligere, du skal slutte?

– Ja, men jeg står på for fullt fram til september. Etter 16 år er på tide å ta en break. Da kan noen andre dra lasset videre.

Ble du lei?

– Ikke lei. Men jeg har vært med på så mye, nå er jeg midtveis i femtiåra og det er på tide å finne på noe annet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Du kommer til å bli savnet, da.

– Ja, det er jo hyggelig om noen gjør det.

Hvilken planer har du videre?

– Et konkret prosjekt er å skrive bok. Men først skal jeg ha lang juleferie.

Men du Nissen. Det er greit jeg kaller deg det?

– Ja, det er ikke uvanlig.

Du har barn?

– Ja, ei datter på sju.

Tror hun på nissen?

– Jeg tror ikke det, men det er veldig spenning knyttet til om nissen kommer.

Hvem er nissen hjemme hos dere da?

– Det er jeg. Eller en nabo.

Ja, du kunne jo alliert deg med en snekkernabo, for eksempel?

– Ja, jeg har faktisk en nabo til snekker, med stor mage. Han hadde passet mye bedre som nisse enn meg.

Team pinnekjøtt eller team ribbe?

– Pinnekjøtt. Kona har den tradisjonen. Jeg er vant til å spise reinsdyr på julaften.

Spiser du Rudolf?

– Ja. Vi har noen engelske slektninger som ble ganske forferdet. Men den tradisjonen har jeg ikke tatt med til Oslo.

Og ellers, hvordan feirer Nissen julaften?

– Stille og rolig. Svigermor kommer på besøk. Hun har med seg en hund. En terrier. Og datteren min har hamster.

Huff da.

– Ja, det er årets store spenningsmoment. Og hvordan det skal gå med juletreet.

Ja, hunden min rev ned juletreet hos søsteren min en gang. Det er fort gjort. Hvordan var din barndoms jul?

– Den var skikkelig bergmansk. Nissen-familien eide svaneapoteket midt i Trondheim, i en kjempestor trebygning. Dit kom tanter, onkler og besteforeldre. Det var intriger og usagte ting. Akkurat som i Fanny og Alexander.

Nissen-familien er en sånn gammel, rik slekt?

– For så vidt. Det er en flere hundre år gammel adelsslekt.

Er det mange som har moro med etternavnet ditt? For å være helt ærlig, det var kun derfor vi ringte deg.

– Ja, jeg skjønte det. Og ja, da jeg bodde på Svartlamon var det for eksempel en kompis som satte grøt utenfor døra mi. Sånne ting. Uskyldig moro.

Hva ønsker du deg til jul?

– Vent litt, jeg må finne brillene mine. Jeg har skrevet ønskeliste til kona mi.

Såpass, ja.

– Jeg ønsker meg tegneserier. Jeg er skikkelig tegneserienerd. Når jeg ligger i sofaen og leser tegneserier, det er himmelrike for meg.

Noe mer på ønskelista?

– Oljelampe.

Jaha?

– Ja, det kom jo en sånn liste over hva du trenger av beredskap i hjemmet for å klare deg i tre dager. Den tok vi skikkelig seriøst. Vi manglet oljelampe.

Hva har du kjøpt til kona di?

– Et skjørt.

Har hun ønsket seg det?

– Delvis. Det er jo morsomt å prøve å treffe.

Morsomt? Livsfarlig vil jeg påstå.

– Men jeg har byttelapp.

Les også: Politisk nisse