Navn i nyhetene

- NATO vil merke endring

Kate Hansen Bundt (52) er generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité. Jens Stoltenberg tar over ­toppjobben i NATO denne uka.

Jens Stoltenberg tar over som generalsekretær i NATO denne uka, midt i en travel tid for forsvarsalliansen. Nettopp sikkerhetspolitikk og særlig NATO er kjernen av Atlanterhavskomiteens virksomhet - blir det ekstra spennende for dere framover nå?

- Klart det - for oss som har holdt på med sikkerhetspolitikk lenge, er det interessant når vi ser økt interesse og engasjement for NATO og de spørsmålene vi kan mye om. På den annen side er det jo absolutt ikke sånn at vi liker å leve i en sikkerhetsmessig utfordrende tid, vi heller!

For et år siden snakket man om at NATO ikke var så relevant lenger. Det er det ikke så mange som sier nå?

- Nei, og NATO er på en måte vår forsikringspolise. For et år siden var NATO på vei ut av Afghanistan, og man lurte på hva alliansen skulle finne på etter 20 år med militæroperasjoner utenfor området. Så kommer Ukraina-konflikten og viser hvor viktig det er å ha denne forsikringspolisen. Norge tok allerede i 2008 det såkalte nær­områdeinitiativet, som tok til orde for et økt kollektivt forsvar av nærområdene.

Hva blir de viktigste utfordringene framover for Stoltenberg og NATO?

- To ting: De aktuelle konfliktene, som Russland, Irak og Syria - og penger. Stoltenberg må forklare de europeiske allierte at USA ikke lenger vil dekke 75 prosent av NATOs totale utgifter. USA kommer til å ha fokus på Sørøst-Asia. Europa må bære mer av kostnadene og byrdene ved å sikre den europeiske sikkerheten. Men fortsatt er de fleste land svært preget av økonomikrisen, og det gir også utslag i forsvarsbudsjettene.

Tror du NATO vil merke overgangen fra Anders Fogh Rasmussen til Jens Stoltenberg?

- Det tror jeg. Både fordi de er veldig forskjellige personligheter, og fordi de kommer inn på litt forskjellige tidspunkt. Troen på at militærmakt kan løse alle konflikter er mindre i dag enn da Fogh Rasmussen tok over. Man har lært av Libya og Afghanistan, man kan ikke bombe seg til demokrati. Som ledertyper er de også forskjellige. Fogh Rasmussen var kjent for å snakke mest med de store landene, mens Stoltenberg nok skjønner at alle på laget må med for å få fram nødvendige kompromisser. Han kan ta med seg erfaringene med kompromissvilje og diplomati fra den rødgrønne regjeringen.

Du har selv beskjeftiget deg med sikkerhetspolitikk i en årrekke. Hvordan ble denne interessen vekket?

- Jeg studerte historie og statsvitenskap under den kalde krigen, og ble fascinert av sikkerhets­politikken den perioden.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- «Krig og fred» av Leo Tolstoj.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å være sammen med menneskene jeg er glad i.

Hvem var din barndomshelt?

- Pippi.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg aldri klarer å komme meg i seng.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Drikker mer rødvin enn jeg pleier å gjøre ellers.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- For vår samfunnsform: Demokrati, likestilling og ytringsfrihet - de verdiene NATO skal forsvare!

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Gud. Da ville jeg tatt en alvorsprat med ham.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen