Når fisken får herpes

NAVN I NYHETENE: Fiskehelseekspert Ingunn Sommerset forteller alt du (virkelig) ikke har turt å spørre om angående karpeherpes.

HVEM: Ingunn Sommerset (46)

HVA: Fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet.

HVORFOR: For første gang er det oppdaget herpes på karpe i Norge.

 

Hei! Det er visst oppdaget karpeherpes?

– Ja, det heter egentlig Koi-herpesvirus. Koi er en type karpefisk som er avlet fram for å få fine farger og mønstre.

Ha! Skjebnens ironi at akkurat den har fått herpes?

– Haha, ja, både Koi og vanlig karpe kan få dette viruset, altså.

Men bare fisk?

– Ja. Bare karpe. Hvis man har en dam med koi og gullfisk, så blir ikke gullfisken syk.

Er det en konkret dam i Bergen sjukdommen er oppdaget i?

– Ja, en privat, lukket dam.

Det er ikke sånn ... ville studentfester Bergen, og herpesen flyter så fritt at den havner i dammen utenfor, liksom?

– Neinei, det er ingen fare. Om du susser en smittet Koi, så får du ikke herpes. Det smitter ikke mennesker.

Bra. For vi har tenkt litt på den sangen om fiskehandleren som kysser en fisk.

– Nei, det er ikke farlig. Men generelt kan man tenke seg om. Det kan jo være andre ting som kan smitte.

Hva? Finnes det sykdommer som smitter mellom karpe og menneske?

– Ja, det finnes bakterier som kan gi sykdom hos mennesker. «Fish handler’s disease» kan oppstå dersom man har skadet hud og håndterer infisert akvariefisk.

Kan man spise karpe med herpes?

– Nei, syk fisk, det spiser vi ikke. Men du blir nok ikke smitta. Det er ikke mye som smitter mellom fisk og menneske. Det er såpass stor evolusjonær avstand mellom oss og fisken.

Så bra. Men hvor får karpe herpes?

– Man kan i noen tilfeller se hudforandringer og misfarging av gjellene. Og sjøl om fisken overlever, så kan sykdommen ligge skjult i fisken.

Du blir ikke kvitt det?

– Nei. Det er ganske stor dødelighet også. Over 80 prosent dør. Derfor er det så fryktet i akvariemiljøene.

Høhø. Akvariemiljøene.

– Det er ganske dyre kjæledyr, dette her. De aller fineste koiene kan være oppe i hundretusenkronersklassen.

Seriøst? For én fisk?

– Jeg tror ikke det er så vanlig i Norge. Men i Storbritannia og Japan kan det være ganske dyre fisker.

Oi! Men han som fant smittet fisk. Han slaktet dem?

– Ja, og det anbefales. Man gjør det man kan for å hindre at det sprer seg.

Så det kan være slakting for hundretusener av kroner. I fiskeverdi?

– Det kunne vært det. Men jeg veit ikke om var de så dyre, akkurat disse. Men vedkommende har investert mye i fisken.

Hvor vanlig er egentlig kjønnssykdommer hos fisk?

– Man finner vel ikke klassiske kjønnssykdommer hos fisk, siden befruktningen skjer på utsiden av kroppen. Hvis du tenker på smitte gjennom kjønnsvæske, så er ikke det vanlig.

Burde vi være redde?

– Det ville vært verre om vi for eksempel satte ut lakseyngel fra Sverige med Gyrodactilus, laksedreperen. Det ville være en miljøkatastrofe. Men vi har ikke vill karpe i Norge.

Tam-karpe rømmer ikke så ofte?

– Nei. Det måtte være hvis man flytta fisken mellom hageanlegg, eller tok den med på en koi-karpe-utstilling, og så skvetter det vann mellom, eller noe. Jeg har ikke vært på en sånn utstilling, men man det jo tenkes.

En utstilling? Hvor karpe-entusiastene samles og tar med hver sin fisk?

– Jeg tror det er vanlig i utlandet, ja.

En kollega av meg har en undulat med klamydia. Det har ikke fisk?

– Jo, det finnes fiskeklamydia. Det er en intracellulær bakterie. Men det er ikke en kjønnssykdom likevel.

Nyttig å vite! Men til slutt, noen faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?

– Fjelluft. Da forsvinner alle bekymringer.

Skal du fiske da, eller?

– Nei, jeg er faktisk ikke så glad i å fiske. Jeg vil heller se på de i frihet, på avstand. Eller på obduksjonsbordet. Nei, jeg liker best å bli god og svett og få utsikt fra en fjelltopp.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tror det måtte bli en komiker. Som kunne underholdt litt. Jeg har sansen for Dagfinn Lyngbø.

 

PS: Hvis du vil vite litt kjedeligere (men likevel relevante) fakta om koi-karpeherpesviruset, så finnes det hos Veterinærinstituttet.