Navn i nyhetene

Musikalsk gjeterhund

Håkon Kornstad forsøker å åpne folks ører for både opera og jazz.

Hvem: Håkon Kornstad (40)

Hva: Jazzmusiker og klassisk operasanger.

Hvorfor: Opptrer på Nasjonal Jazzscene i Oslo 1. mars.

Hvordan oppstod interessen for jazz og opera?

– Jeg var 13 år gammel da jeg for første gang plukket opp saksofonen i skolekorpset. Ikke lenge etter fant jeg min fars jazzplatesamling nede i kjelleren. Jeg likte å lytte til sangene og prøvde etter hvert å spille dem på instrumentet. Interessen for opera oppsto i 2009. Jeg ble nærmest slått i bakken av å høre klassisk sang. Jeg visste selv at jeg hadde en sangstemme der inne, men ikke eksakt hva jeg skulle bruke den til. Jeg øvde meg opp til å komme inn på Operahøgskolen i Oslo, og etter studier der har jeg prøvd å skape min egen måte å bruke klassisk sang sammen med jazz.

Hva driver deg som musiker og sanger?

– Mest av alt er det tilbakemeldingene jeg stadig vekk får fra publikum. Enten de synes konsertene er underholdende eller at de blir ordentlig rørt. Jeg føler meg vel i grunnen som en musikalsk gjeterhund. Jeg forsøker å åpne folks ører for både opera og jazz, for dem som ikke visste at de likte noen av delene.

Hva er dine beste minner fra karrieren så langt?

– Fra jazzen må det være å bli invitert av selveste Pat Metheny til å spille med ham på Moldefestivalen. Som operasanger er høydepunktet da jeg hadde min første store rolle på operaen i Oslo, i regi av Operahøgskolen.

Hva er målet for framtida?

– Å holde konserter hvor jeg kan forandre repertoar og folk, men hvor publikum bare dukker opp fordi de vet av erfaring at en konsert med Håkon, det er en konsert som rører dem. Jeg håper også at folk ikke opplever musikken som opera eller jazz som sådan, men «Håkon-musikk». Jeg ønsker å sette mitt eget preg på musikken.

Hva gjør deg lykkelig?

– Glade mennesker. Folk som er glad i jobben de driver med og som utstråler at de er fornøyd med der de er i livet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Åttitallet» av Ketil Bjørnstad. Den var spesielt inspirerende, ikke bare fordi jeg kjenner og har jobbet mye med Ketil, men også fordi jeg selv var barn på 80-tallet. Jeg kjenner meg igjen i det han skrev, så det var morsomt å lese.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg champagne.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er mye å gå i demonstrasjonstog for og imot om dagen, men kanskje det hele koker ned til Kardemommeloven? «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill. Og for øvrig kan du gjøre som du vil».

Mer fra Dagsavisen