Mot OL med gullgrep

– Da jeg fikk se alle barna i klubben min som jublet over gullet mitt, ble jeg mer rørt enn da jeg sto på podiet, sier Grace Bullen.

 

Hvem: Grace Bullen (21)

Hva: Bryter fra Fredrikstad og BK Atlas.

Hvorfor: Torsdag tok hun gull i 59-kilosklassen under U23-VM i Romania.

Gratulerer så mye med gullmedaljen. Hvordan føles det å kunne kalle seg verdensmester?

– Det er utrolig stort, og noe vi har jobbet hardt for i hele teamet siden det ble bestemt å bygge opp en satsing rundt meg. At vi skulle klare å oppnå så gode resultater på den relativt korte tida vi har vært et fullstendig team føles veldig bra.

I finalen møtte du samme motstander som slo deg på veien mot gull i senior-VM i oktober. Hvor deilig var det å få en revansje på henne etter det tapet?

– Jeg jublet nesten mer over å ha klart å slå henne enn at jeg vant hele stevnet! Det gir meg veldig mye å kjenne på at jeg kan lære av ting jeg har gjort feil tidligere. At jeg klarte å omstille meg mentalt så raskt og forbedre meg fra VM-kampen tidligere i høst, betyr mye.

Du har høstet mye skryt for et spesialgrep som avgjorde kampen, blant annet fra brytekollega og OL-medaljør Stig André Berge. Hvor mye trening ligger bak denne manøveren, og hvordan vil du beskrive grepet selv?

– Det var en litt «risky» situasjon, der det kunne gått begge veier. Det er en type grep man kan trene mye på, men som aldri blir helt det samme fra gang til gang. I bryting sitter det så mye naturlig og på instinkt, og man lærer hele tida nye måter å løse situasjoner på. Det var godt å lykkes når det gjaldt som mest.

Berge mener dette er et grep som kan avgjøre en OL-finale. Hva tenker du om det?

– Det er litt på lik linje som å avgjøre en VM-finale med det. Samtidig er det veldig tøff konkurranse i denne vektklassen, og det er ti andre på samme nivå som kan gjøre et sånt grep – eller i alle fall noe lignende. Da handler det om å utnytte sjansene når man får dem, og så er det jo kult at andre kan studere det jeg gjør for å lære og bli bedre.

Det er et OL i Tokyo om snaut to år. Hvor mye tenker du på det?

– Det er det store målet for hele teamet, og da trenger vi all hjelp vi kan få slik at prestasjonen kan bli best mulig.

Etter EM-gullet ditt i fjor var planen å kombinere den videre brytesatsingen med studier. Hvordan har den planen gått?

– Hehe, ting har endret seg litt. Jeg fikk et fullt collegestipend og reiste til USA, men fant fort ut at treningshverdagen der borte ikke var optimal. At jeg ikke tok medalje i EM tidligere i år, ble en bekreftelse på det. Derfor flyttet jeg hjem til Fredrikstad etter ett semester, og setter videre skolegang på vent til fordel for brytingen. Det er heldigvis ikke noen aldersgrense på å lære, slik som det er for å oppnå det jeg ønsker på brytematta.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser ikke så mye akkurat nå. Det går mest i mentaltreningsbøker, men jeg klarer ikke plukke ut én spesiell.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å se gleden til de rundt meg over det jeg får til både på brytematta og ellers. Da jeg fikk se videoen av alle barna i klubben min Atlas som jublet over gullet mitt på torsdag, ble jeg mer rørt enn da jeg sto på podiet.

Hvem var din barndomshelt?

– Min mor og far, selv om det er en klisjé. Jeg har utrolig mye å takke dem for fra vi forlot Afrika til alt som har skjedd etter vi kom til Norge, og de skal ha mye av æren for at jeg er der jeg er i dag.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er veldig pirkete, og har vanskelig for å bli helt fornøyd. Nå skal jeg prøve å glede meg over dette gullet i noen dager, men jeg tenker hele tida på hvordan jeg kan bli bedre.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Vi har en veldig bra gruppe i Atlas, så når jeg skal være sosial blir det gjerne spillkvelder eller middager med dem. Ellers liker jeg å slappe av på sofaen med en film.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Rettigheter for barn eller nasjoner.

Er det noe du angrer på?

– Helt sikkert, men jeg velger å heller lære av ting slik at de kan hjelpe meg framover.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Er det lov å svare Nelson Mandela selv om han er død? Jeg skulle gjerne tatt til meg mest mulig av den lærdommen han hadde å gi.