– Moren min døde, så istedet for å feire 94-årsdagen hennes på Slektsforskerdagen, er det begravelse

Hvem: Nina Hanssen (51)

Hva: Journalist og forfatter. Tidligere nestleder i slektforskerorganisasjonen «Slekt og data».

Aktuell: Medforfatter på boka «Tid for slekt». Lørdag er Slektsforskerdagen 2018.

Jeg mistenker at oldefaren min er samisk, men det er mest fordi han ser samisk ut, så det er litt tynt grunnlag. Hvordan skal jeg gå fram?

– Spennende. Jeg ville startet med digitalarkivet. Alle som er født i Norge før 1911, er registrert der.

Ja, jeg har funnet han. «Arbeider i Sulitjelma smeltehytte sommeren hjemme i slaatonnen». Tippoldeforeldrene mine var svenske, fra Arvidsjaur og Arjeplog.

– Hvis det kan være svensk sameblod, kan du lete i den svenske søsterforeningen til «Slekt og data». Eller så kan du ringe skoler, de har oversikt over tidligere elever og gjerne klassebilder tatt opp gjennom tidende. Let i kirkeprotokoller eller klokkerbøker, klokkerne hadde forresten penere håndskrift enn presten. Eller dra opp dit de kom fra og snakk med folk.

I boka «Tid for slekt» har dere gravd i historiene til både Thorvald Stoltenberg, Kåre Willoch og Unni Lindell. Hvem var mest spennende?

– Jeg har sansen for Unni Lindell, altså. Hun hadde en bestemor, eller var det en oldemor, som døde på en øy i Sverige midtvinters. Der måtte hun ligge i skogen helt til våren kom og hun kunne bli hentet. Det var sånn skikkelig grøss og gru, ikke rart Unni Lindell ble krimforfatter. Men poenget i boka er at man kan finne spennende historier i sin egen slekt, man trenger ikke være kjendis.

Les også: Sikret freden i fiendeland: Kåre Willoch var en de nærmere 50.000 norske ungguttene i Tysklandsbrigaden

Har du funnet noe spennende i din familie?

– Ja, spennende, men ganske trist, også. Oldemoren min var tjenestepike og ble gravid med mannen i huset. Han ville ikke vedkjenne seg farskapet, så bestemor ble skufla bort, og gikk barbeint mellom gårdene. Det var ikke lett å være uekte barn den gangen. Hvis man graver så finner man noe i enhver slekt, positivt eller negativt. Men kildekritikk er veldig viktig. Finn minst to sikre kilder. Og gå etter morssiden!

Hvorfor?

– Ved fedrene kan det være mye feil. Gud, nå står det en bil i veien her! Sønnen min driver og øvelseskjører mens jeg blir intervjuet, skjønner du.

Hvor er dere på vei?

– Vi er på vei til begravelse i Hommelvik. Moren min døde nettopp, så i stedet for å feire 94-årsdagen hennes på Slektsforskerdagen i morgen, er det begravelse. Det var hun som fikk meg interessert i slektsforskning, forresten.

Hvordan?

– Jeg skulle lage noe til 70-årsdagen hennes. Det var så spennende og interessant at jeg begynte å engasjere meg i slektsforskning. Ellers så anbefaler jeg å snakke med slektninger. Da får du vite så mye mer. De eldre er kunnskapsrike.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvordan fant du ut av det med det uekte barnet, altså bestemoren din?

– Det var veldig tabu, mamma ville ikke snakke om det. Men et søskenbarn av meg hadde også samlet mye informasjon om slekta, så sammenlignet vi slektstre og fant etterhvert ut hvordan det hang sammen.

Men du er ikke bare interessert i slekt. Du har også skrevet bok om maraton?

– Ja. Jeg hadde skrevet en bok om pusteteknikker, og skulle holde foredrag om det. Der var det ikke nok hotellrom, og jeg måtte dele rom med en dame som skulle ha foredrag om løpeteknikker. Tre måneder etterpå løp vi maraton sammen.

Dæven.

– Ja, jeg vil gjerne inspisere andre. Hvis jeg klarer det – og ingen ser på meg som en maratonløper – så kan alle klare det. Du trenger ikke løpe fort, vet du.

Les også: – Uttalen er uten d, den er stum. Det kan du hilse han å si

Hmm. Men den boka di om pust. Beste tipset for stressa journalister?

– Sett deg ytterst på stolen, med håndflatene oppover. Så puster du ut på en S til du ikke har mer pust igjen. Gjenta tre ganger. Dette har jeg faktisk blitt intervjuet om i Dagsavisen, bare søk det opp i arkivet.

Jøss. Hva gjør deg lykkelig?

– De tre sønnene mine.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skravler for mye. Jeg hører stemmen min hele tida.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke tilbrakte mer tid med moren min. Folk må snakke med de eldste før det er for sent.